26. okt, 2018

Var alt bedre før - korister

En viktig del av mange fremføringer er koristene.

De siste årene har man ganske så slemt funnet på at de kan gjemmes bort fra scenen som vises på TV. Og i de tilfeller der man hører at vokalisten har masse vokal støtte fra «bakrommet» blir det neste teit at disse hardarbeidene bakgrunns-artistene gjemmes bort.

Tilbake i 2015 i Wien fortalte de norske koristene meg at de stod nede i en grop bak scenen og uviss av hvilken grunn var det satt opp et skilt nede i denne gropa der det stod stage (scene). I mine øyen er det nesten et hån å gjøre slik.

Nei, la oss gå tilbake til gamle gode dager da koristene fikk lov til å synes.

Allerede i 1956 brukte vinneren Lys Assia korister, men så ble det slutt med dette i ganske så mange år.

Det var ikke før mot slutten av 60-tallet at korister fikk en plass i dette sirkuset. Men, respekten for dem var ikke alltid like høy.

Den norske kommentatoren i 1968 kalte de tre jentene som koret for Cliff Richard for tu-tu-a-jenter. Tu-tu-a kan han være selv liksom.

Noen korister har gjort mer av seg enn andre.

I den spanske låten i 2008 hadde Rodolfo Chiklicuatre med seg 4 jenter, hvorav den ene var ustødig og ute og kjøre hele låten i grunn. Nå var dette en tullelåt og ustødigheten var en del av tulleriet.

To år tidligere hadde bulgarske Mariana Popova en kar som like greit stilte med kritthvit bleket hår og skjegg og i en døll kjole. Han var i egne øyne i hvert fall en stor stjerne, men her skinte han av de helt feile grunnene.

Tre å senere sendte Bulgaria sendte de Krassimr Avramov og han tok med seg tre syngedamer som korister. Det hele endte i en skrike-konkurranse der man egentlig lurte litt på hvem som egentlig var artisten her. Sjelden har vel utsagnet mye skrik og lite ull vært mer passende i vår elskede konkurranse.

Åpenbart at disse ikke skjønte at korister skal støtte og bygge opp hovedartisten og være med på å løfte låten. Det har heldigvis de fleste korister skjønt og stort sett har de vært et pluss for låten.

Og noen ganger har faktisk koristene vært de som faktisk kunne synge. Spesielt merkbart var dette i 2000 da den israelske gruppen Ping Pong vel i grunn aldri var i nærheten av å treffe en tone rett.

Dette med å hjemme bort koristene er ikke helt nytt. Første gang det skjedde var muligens i 1983 da den britiske trioen Sweet Dreams fikk lov til å plassere sine korister nede hos orkesteret. Etter at låten er ferdig ser man nemlig tre mikrofonstativ stå ved siden av orkesteret nede i orkestergraven.

Og både Storbritannia i 1991, Israel i 1998 og Norge i både 1998 og 2008 drev med korist-apartheid. Noen av koristene fikk være sammen med artisten, men noe andre måtte stå lenger bak.

Å trekke frem en låt der koristene gjør en ekstra spesiell bra jobb er ikke lett, men valget mitt faller til slutt ned på Kypros 1993.

De to karene Kyriakos Zymboulakis og Demos Van Beke hadde med seg tre damer som korister og de tar virkelig av mot slutten av denne vokalsterke låter. Og jeg bare digger det når det de nesten synger av full hals og gir megatrøkk til låten.