Mangt og mye om Grand Prix og Eurovision

5. jun, 2019

PÆNDA unngikk den sure sisteplassen takket være et svensk jurymedlem som rangerte feil vei.

Men, rett skal være rett, denne sangen var nok dømt til å kjempe om en av de siste plassene uansett.

Sånn når man bare hører låten og ikke «ser» den er det i grund en låt som er likandes.

Den er svevende og avslappende på en fin måte.

Overført på en TV-skjerm prøver man å frembringe den nedtonete følelsen i låten til scene-fremføringen.

Dessverre ble det nok i manges øyne drit kjedelig i stedet for nedtonet.

Også denne artisten går litt tom for luft for den vokale innsatsen svikter litt mot slutten.

Hvorfor man valgte denne mørke og triste måten å fremføre en passe fin låt på er litt uforståelig.

Man kan neste lure på om de ønsket at dette skulle være en tissepauselåt.

Artisten mangler også evnen til å fremføre låten sin på en troverdig nok måte så da ble det vel som det ble da?

3. jun, 2019

Noen må komme nederst og i år ble det altså Irland, landet som troner høyest på listen over hvilke land som har vunnet flest ganger.

Nå fikk de riktignok 4 seire på 90-tallet da fordelen med å være et av få land som kunne synge på engelsk var overveldende.

For siden 1999 når språkregelen ble opphevet har resultatene stupt for dette landet noe som viser at seirene på 90-tallet kanskje var mer språkrelatert enn kvalitetsrelatert.

Men, hva gjorde at de i det herrens år 2019 endte helt sist?

Nå skal det sies et ett svensk jurymedlem som stemte feil er delvis skyldig i denne sisteplassen.

Selv er jeg litt forundret over at denne kom helt sist, jeg trodde faktisk på finaleplass for denne låten jeg.

Der tok jeg grundig feil skulle det vise seg.

Sukkertøy-søt fremføring til tross, Sarah var ikke helt stødig på scenen.

Hun mistet litt pusten ut i sangen og klarte vel heller ikke å få frem sjarmen i låten i fremføringen sin.

Teksten var full av nødrim, så kanskje alt i alt var sisteplassen sånn passe fortjent?

30. mai, 2019

På en fridag midt i Eurovision-sirkuset var jeg så heldig å treffe disse to karene. Det var et kamera-team der så det spørs hvor mye fri de egentlig hadde den dagen.

Heldigvis, disse to karene hadde tid til å ta ett bilde og som man kan se, jeg var rimelig ferie-kledd.

For å være helt ærlig på det tidspunktet var det nok Jurij fra Litauen som hadde favoritt-låten. Det var noe med intensiteten i låten jeg likte.

Duncan hadde hatt en første prøve der han ikke hadde imponert spesielt mye og hans vinnerodds var i en nedadgående kurve.

Men, øvelse er øvelse og enkelte artister må ha press og publikum i salen før de klarer å levere 100%. Øvinger trenger man ikke mer enn maksimum 75% energi på. Nå er disse artistene med på en stor TV-produksjon så de er nok mer skjerpa enn ved en vanlig konsert.

Og som vi andre vet nå, Duncan fikk showet sitt til å sitte, han fikk etter hvert til gåsehudopplevelsen denne låten kunne forvente å ha.

Nå vant han riktignok ikke hos noen av de to juryene, men sammenlagt vant han en komfortabel nok seier.

Jurij har selv sagt at han var veldig fornøyd med sin innsats og han gratulerte de 10 landene som kvalifiserte seg til finalen. En meget god taper her og det er jo en god egenskap å ha.

At han klarer å være det er bemerkelsesverdig siden han var bare 1 poeng unna å nå finalen. Og med den viten vi har om stemmefeil både i den tsjekkiske og russiske profesjonelle så synes jeg synd på karen som gikk glipp av finalen av slike grunner.

La os håpe at til neste år så har EBU lært å telle og lært de som sitter i juryen hvordan de skal stemme. Ifølge kilder jeg har er det faktisk vanlig at de som sitter i de profesjonelle juryene blir litt oppgitt av det faktum at de skal rangere alle låtene de skal stemme på.

Det virket som om mange av jurymedlemmene har ett ganske ferskt forhold til låtene og da sier det seg selv at rangeringen sikkert kan bli temmelig tilfeldig i hvert fall mot den nederste delen av resultatlisten. Og denne tilfeldigheten, kan når man vet at kun ett poeng kan skille fra en finaleplass, nok ha ødelagt for noen lands finaleplass.

Så er det vel egentlig ikke de kontrollen av hvordan de profesjonelle juryene stemmer som er årets største taper?

28. mai, 2019

Rett før jeg dro til Tel Aviv lagde jeg en sak der jeg navngav tre land som jeg trodde kunne bli en såkalt fan-wank.

Heldigvis bommet jeg totalt på mine spådommer.

Mine tre «kandidater», Norge, Sveits og Island ble henholdsvis nummer 1, 5 og 6 o telefonavstemmingen i finalen.

Island og Norge vant hver sin semifinale hos folket så totalt bortebom på mine spådommer der gitt og ingenting er bedre enn det faktisk.

Men, som man vet juryene har 50% av makten og de var heller lunken til det norske bidraget.

Så lunkne var de at hvis bare de profesjonelle juryene hadde bestemt i vår semifinale hadde KEiiNO slukøret måtte ha innsett at deres eventyr var over allerede i semifinalen.

Jeg vet at en av ankepunktene i den norske finalen mot KEiiNO fra de internasjonale juryenes ståsted var likheten med fjorårets finske bidrag «Monsters».

Litt underlig at det i år skulle være ett problem, Måns Zelmerløw vant med sin låt som også lignet veldig på en annen låt.

Og det gjorde han takket være juryene og ikke folket som «bare» hadde han som nummer 3.

Veldig rart at de da plutselig på noen år skal ha blitt veldig dømmende mot låter som ligner på andre.

Akkurat det har det vel aldri vært vanskelig å finne i denne konkurransen.

Var det at låten ble litt for mye slager og at joikedelen ble sett på som mer etno-flørt enn «skikkelig» etnisk musikk som gjorde utslaget?

For det var bare 9 av 40 juryer som syntes at KEiiNO fortjente poeng fra dem.

Som en av de som faktisk så jury-finalen på fredagskvelden klarer jeg ikke helt å sa at de nå så berømte tabbene som skjedde da heller skulle ha utslag.

Det at vi gikk i svart varte ikke lenge og kunne fort ha blitt sett på som en del av showet.

Ett lite millisekund så vi en kameramann (som faktisk var norsk) stå foran Alexandra.

Den «feilen» jeg reagerte mest på var lav lyd fra Fred da han begynte å synge låten sin.

Det skyldtes en lydtekniker som ikke gjorde jobben sin.

Uansett, det skal liksom være profesjonelle folk fra musikk-bransjen i disse juryene og de burde vite at slike tekniske feil ikke kan belemres artistene som står på scenen.

Vel, vi får aldri vite om hvis KEiiNO’s ønske om å synge på nytt i juryfinalen hadde hatt en innvirkning på jurystemmene hvis så hadde skjedd, så det får vi legge bak oss.

Kan det være at de ble så opphengt i de kriteriene da skal følge at det rett og slett overså et av de viktigste kriteriene for enhver melodi.

Det kriteriet er publikumsappell og seieren i akkurat den kategorien kan aldri noen ta fra KEiiNO.

Men, jeg synes nå at det er direkte pinlig at såkalt profesjonelle kan bomme så grundig på akkurat dette da.


26. mai, 2019

En uke etter at årets finale er over kan det vel være på sin plass å oppsummere hva man synes og gi en blomst til årets arrangør.

Etter min mening ble vi servert tre show av meget høy kvalitet.

Så å si alle låtene fikk vist seg frem på beste måte og selv den norske finalen ble brukt som inspirasjon.

Synes du kanskje at det tsjekkiske bidraget visuelt lignet på det vi så av D’sound i norsk finale?.

Vel, JOWST var dommer i årets finske finale og der traff han delegasjonslederen fra Tsjekkia.

Dette skjedde samme dag som den norsk finalen og ren begeistring viste JOWST hvordan D’sound ble presentert til ham.

Og vipps der fikk tsjekkisk TV en god ide for sin fremføring.

Også pause innslagene og åpningssekvensene var helt topp og gikk rett inn i mitt Grand Prix-hjerte.

Jeg var negativ til at Madonna skulle opptre og «heldigvis» tabbet hun seg såpass ut at det var på sin plass med min negativitet om akkurat dette emnet.

Man får håper at fremtidige arrangører har lært og holder seg for god til å hanke inn «superstjerner», vel vi hadde vel godtatt Celine Dion da.

Vinneren var ikke helt på topp på min liste, men absolutt en veldig verdig kandidat til seierstittelen.

Han motstod alle forsøk på å velte han ned fra den imaginære book-maker-tronen han satt på i mange uker før den internasjonale finalen ble avholdt.

Det faktum at han ikke vant noen av de to avstemmingene, men derimot ble nummer to og tre gjør ikke seieren hans mindre verdt.

Størst sammenlagt sum gir oss vinneren, det er sånn det skal være.

I ettertid har dessverre avstemmingen blitt svertet med veldig mange og unødvendige feil.

At det er mulig at stemmer fra 205 dommere skal klare å gjøres så mye feil med at rett og slett ufattelig.

Fra kilder har jeg skjønt at dommerne synes det er litt vanskelig å skulle rangere låtene i rekkefølge på ganske kort tid.

Da er det kanskje ikke så rart at noen rett og slett rangerer dem feil vei.

Bare ett kontrollspørsmål fra vedkommende som samlet inn poengene der dommeren ble spurt om å bekrefte låten de hadde øverst hadde løst dette problemet.

Og juryer som blir disket bør vel egentlig miste retten til å stemme, men på den andre siden er det at en jury slipper å gi sine stemmer egentlig mest en fordel for dem selv.

Uansett, de ansvarlige for at jurystemmene skal være riktig har nesten ett døgn på seg å få det rett så da blir disse feilene direkte pinlig.

Slike feil gjør at mange krever og mener at de profesjonelle juryene bør kastes på havet.

Ikke enig der, vi trenger den profesjonelle ballasten i denne konkurransen, men da må det slås ned direkte uprofesjonell vurdering av låtene.

Jeg mener at det faktum at det som sender inn telefonstemmer betaler for å stemme så kanskje de burde få mer betalt for å gjøre denne jobben.

Så kanskje en fordeling der telefonavstemming teller 60% og jury teller 40% hadde vært bedre?

Får å komme på toppen i denne konkurransen må man uansett likes veldig godt av begge jurygruppene.

Avslutningsvis må jeg hedre KEiiNO, all promoteringsjobbingen gav resultat og de vant det europeiske folket.

Åtte 12'ere er heller ikke hverdagskost, ikke en gang ti-års-kost for en norsk deltager i ESC.

En skikkelig stjerne i margen for dem og hadde man brukt 40/60 regelforslaget mitt hvordan stemmer skulle telle hadde Norge fått en 3.plass.

Italia hadde fortsatt blitt nummer 2 og Nederland hadde fortsatt vunnet.

Og alle hadde vært enige om at dette hadde vært et flott ESC-år.