Mangt og mye om Grand Prix og Eurovision

8. sep, 2020

Nok en gang bestemte NRK seg for at semifinaler var tingen.

Dermed fikk underholdningsprogrammet Lørdan være åsted for ikke mindre enn to dueller i hvert program.

Her kjempet en sang sendt inn i den åpne konkurransen mot en låt fra en spesialinvitert komponist.

Selv om bare tusen spesialinviterte lisensbetalere kunne stemme gikk avstemmingen i første semifinale i dass.

Så da måtte stemmene sendes inn ved hjelp av posten, åpenbart en venn i nøden dette.

Resten av semifinalene gikk greit teknisk og etter at en jury hadde valgt to ekstra bidrag til finalen var vi opp i de sedvanlige ti bidragene i en finale.

Chateau Neuf var stedet og programlederen Dan Børge Akerø som hadde sans for egne vrier på ting inviterte kjente menn til å introdusere låtene.

Det disse kjente mennene hadde til felles var at de alle var blitt parodiert av Trond Kirkvaag.

Til tross for kjente artister som Jahn Teigen, Jan Eggum, Tore Hansen, Tor Endresen og Iselin Alme, de skulle alle snytes for seieren av en forholdsvis ukjent bergenserinne.

Karoline Krüger het jenta, det var dette talentet komponisten Anita Skorgan mente skulle synge sin låt.

Avstemmingen dette året var spennende en stund, men det ble snart klart at en bergenser skulle synge for Norge.

Muligens ikke helt til publikum i salens aller største glede siden Jahn Teigen må sies å ha vunnet publikummet der.

Hans låt «Glasnost» er fortsatt en favoritt for mange, men holdt altså ikke helt inn.

Teksten til vinnerlåten «For Vår Jord» har vist seg å være av det særdeles slitesterke slaget.

Den er fortsatt like aktuell og det er absolutt ett kvalitetsstempel på en låt.

Vel fremme i Dublin der finalen ble avholdt gjorde også Karoline sakene sine meget vel.

En flott femteplass er absolutt godkjent og hadde vi bare fått 5 poeng til hadde det blitt pallplass.

Foran seg på listen endte 2 andre damer som senere har blitt verdensstjerner.

Kanskje ikke alle husker Lara Fabian som sang for Luxembourg.

Men, alle husker absolutt hun som gjorde seg til sveitserinne for kvelden.

Celine Dion snakker jeg naturligvis om og som Lara er de begge canadisk.

Så skikkelig borteseier dette året.

5. sep, 2020

Noen bidrag er tidløse, andre er så spikret fast i det tiåret de deltar at man nesten skulle tro at de festet seg til hjernen med superlim.

En av disse er denne lørdagens party-låt, nemlig låten «Baby Baby» fra 1973.

Duoen Nicole og Hugo er omtrent likt kledd og de buksene er det sleng i.

Frisyrene er så lange og med nåtidens øyne akkurat så ukledelige som det skulle være den gang da.

Skoene til begge duo-partene er av typen høyhælte, ja alt i alt det blir ikke med 70-talls enn dette.

En overivrig og energisk fremføring til tross, juryen var ikke i festhumør og låten endte helt sist.

Denne duoen som også er duo i det ekte livet, de er nemlig svært lykkelig gift startet sin karriere i 1970.

Allerede i 1971 vant de den belgiske finalen, men da Nicole fikk gulsott like før den internasjonale finalen måtte de trekke seg og en annen duo fikk synge deres sang.

Som kjent alternerer Belgia mellom den flamske og franske TV-stasjonen når det gjelder deltagelse internasjonalt så de kunne dermed ikke ta sin hevn før i 1973.

Nok en gang vant den den belgiske finalen og denne gang holdt de seg friske og dro til Luxembourg med sine glitrende lilla buksedrakter.

En sisteplass der stoppet ikke dem, de fikk en stor hit i hjemlandet og det har de holdt det gående siden da.

De prøvde seg i World Popular Song contest i 1974, der fikk de en flott 2.plass bare slått av norske Ellen Nicolaysen.

Ellers har de gitt ut haugevis med plater, sunget på cruiseskip og fått medalje for fremragende innsats for den flamske underholdningsindustrien.

De prøvde seg i uttakelsen til den belgiske finalen i 2004, men gikk på en smell der.

Uansett, en skikkelig gladlåt dette og neste gang du skal imponere din kjære lær noen av dansetrinnene og syng Baby baby for full hals til vedkommende.

3. sep, 2020

Det er mange yrkesgrupper involvert i det å lage en flott MGP-sending.

Dette året fikk en av dem virkelig vist seg frem og vi snakker naturligvis om frisører.

Stå-panneluggen til Kate Gulbrandsen er en av de mest ikoniske øyeblikkene fra norsk MGP-historien når vi snakker om artisters utseende.

Nå har heldigvis Kate mer enn flott hår å fare med, hun kunne absolutt synge og fikk synge en låt med opphavspersoner fra øverste hylle.

Rolf Løvland hadde skrevet melodien og fått hjelp på teksten fra selveste Hanne Krogh.

Man skulle tro dette var en ganske så sikker vinneroppskrift men Kate måtte virkelig kjempe for seieren.

Hun hadde to store konkurrenter i Håkon Iversen og Kjersti Bergersen.

Deres to mer dansbare låter knivet til siste stund mot ballade som het «Mitt Liv».

Poengene spriket helt vilt og før siste jury fra Kristiansand skulle si sitt hadde Kjersti 52 poeng, Håkon 50 poeng og Kate 48 poeng.

Men, de utvalgte sørlendingene heiet kanskje på sitt egen Rolf Løvland for hans låt fikk 12 poeng og full score og de to andre forholdsvis lave poengsummer.

Dermed var det unge frøken Gulbransen som fikk dra til Brüssel og for første gang være den norske deltageren som åpnet ett ESC-show.

Den jobben kom hun unna med veldig bra og en 9.plass er i grunn OK sett med norske øyne.

Ellers i den norske finalen gjorde en kar med navn Tor Endresen sin debut, han skulle det vise seg at fikk virkelig blod på tann.

Så det finnes noen artister som kan si at deltagelse i MGP er "Mitt liv".

1. sep, 2020

I 25 år hadde premien for å vinne den norske MGP-finalen vært en tur utenlands, er stor hendelse i enhver artists liv skulle en tro.

For første gang mistet man muligheten for tax-free etter turen, for dette året skulle man til Bergen.

De vant den harde kampen om å arrangerer den første internasjonale finalen avholdt på norsk jord.

Ryktene sier at den byen som kom nærmest målstreken uten å vinne var Stavanger.

Derfor kan man si at trøstepremien ble at de fikk arrangere den norske finalen.

Så da endelig ESC kom til norsk jord måtte landets hovedstad nøye seg med å være tilskuer til det hele.

Vi var inne i en god steam når det gjaldt kjendisfaktor på artistene som var med.

Creation, Jørn Hoel, Claudia Scott og hjemme-favoritten Mia Gundersen glimret med sin tilstedeværelse.

De måtte alle se seg slått av en kar som allerede hadde en andreplass på CV’en sin.

Ketil Stokkan var tro mot konseptet på å ha en tittel med internasjonal klang.

Det kjente skikkelsen Romeo ble kanskje ikke omtalt i så veldig positive ordelag, men fengende og sjarmerende var det.

En forholdsvis enkel dans og dragshow med i akten var ting som muligens fikk de stemmeberettigede til å gi han turen til Bergen.

Selv har jeg alltid vært kjempefan av artisten Alex, hun hadde etter min mening beste låt denne kvelden.

Første jury gav henne toppscoren og lykken var stor, dessverre plasserte resten av juryene henne i bånn-røkla så hun fikk en nest-siste-plass som takk.

Ellers skal vi tro Wikipedia var dette årets da både dragshow, fyrverkeri og røyklegging av scenen fikk sin debut i norsk finale.

Og det er jo bra at NRK fikk sansen for å avholde den norske finalen på arenaer av en viss størrelse, det har de stort sett gjort siden den gang.

I den internasjonale finalen i Bergen kom vår Romeo ikke like langt med sjarmeringen da Europa mente det var kveldens tolvte beste låt.

Og slått av kometen Halley og en annen sjarmør Valentino ble han også i Bergen, sjarmering er en vanskelig sport gitt.

29. aug, 2020

Så nærmer man seg slutten av et tiår og begynnelsen av ett nytt.

Konkurransen var blitt stadig mer populær og mange nye land hadde startet å delta.

Men, det siste året på 60-tallet skulle også få noen skandaler-skaper i lakken.

En ting var at Spania vant året før og man dermed måtte dra til ett land styrt av en diktator.

De nordiske landene skal ha brukt litt tid på å vurdere om man skulle delta før man faktisk gjorde det.

En annen ting var at stemmesystemets store svakhet slo til for alvor.

Ned så få poeng som egentlig ble gitt ut så endte like greit hele fire land øverst på resultatlisten.

Heldigvis hadde man nok medaljer så både Lulu, Frida, Salome og Lenny fikk hver sin.

Og alle fire fikk synge låten sin på nytt.

En som bare fikk synge låten sin en gang er imidlertid denne ukens partylåt.

I en kjole som bare skriker 60-tallet sang Muriel Day «Wages Of Love».

Kjærlighet kan altså være lønnsomt ifølge denne damen som hadde tre jenter i trioen The Lindsays som korister.

Dette er en skikkelig spretten sak av en pop-låt og litt vanskelig å ikke la dansefoten røre seg bittelitt i hvert fall.

Denne damen var første kvinne til å representere Irland og den første fra Nord-Irland til å delta for Irland.

Selv om denne låten ble en stor hit på hjemmebane resulterte dette ikke til av stor og heftig platekarriere.

Hun flyttet til Canada tidlig på 70-tallet og utdannet seg til laser-terapeut.

Nå skal hun være tilbake i Irland og skal også endelig ha fått gitt ut en plate.

Så mulig at ESC-deltagelsen gav hell i kjærligheten, med mye lønn for strevet i penger er en annen sak om hun oppnådde.

Dog slå deg løs på dansegulvet med denne partylåten.