Mangt og mye om Grand Prix og Eurovision

6. sep, 2021

Det er jo ganske tydelig til tider at noen låter og ikke minst fremføringer er supertilpasset til ESC-formatet.

Utfordringen er å få både jury og publikum til å like dette samtidig.

Føler vel at den låten i år som var mest tilpasset i år var det vår sveitsiske venn Gjon’s Tears som stod for.

Heldigvis gikk han ikke i må-synge-på-engelsk-fella, men var tro mot sitt daglige språk.

Det var klart at låten hans ville være mest jury-mat, men flott vokal og egenartet fremføring falt i smak i mange av de tusen hjem også.

Dog var ikke cirka 100 poeng mindre fra folket nok til å holde seg på toppen som han var etter at juryen hadde stemt i finalen.

Nå er det vel slik at tilstrekkelig mange muligens syntes at fremføringen var vel pompøs og til tider ikke helt forståelig.

Selv traff ikke den moderne dansen meg spesielt hardt, her var det god og dramatisk vokal som trakk opp.

Men, denne kombinasjonen var helt topp sett med jury-øyne og hørt med ørene på der samme hodene.

Føler vel også at fremføringen har var vel mørk og dyster til tider, men alt i alt stod det vi så på scenen veldig til låten.

Uansett, nå har dette alpelandet skjønt hva som må til for å vinne, skal snart Celine Dion få en etterfølger som sveitsisk ESC-vinner?

3. sep, 2021

Hvem som hadde trukket det lengste strået i 2020-finalen kan man jo alltids lure på.

De som fikk den største hitten i fjor må vel kunne sies å være den islandske gruppen Dadi & Gagnamadnid.

Ikke like lett å hoppe etter seg selv med ett slikt hopp i fjor og de fleste var vel enige i at årets låt var ett lite hakk ned.

Naturligvis skiller jeg meg ut her, jeg var ikke helt på Dadi-toget i fjor.

Men, i år derimot var jeg booket inn på førsteklasse på dette toget, for en morsom reise det var.

Selve ESC-opplevelsen for medlemmene i gruppen var muligens ikke like moro.

Noen i gruppen klarte å bli smittet av Covid-19 så i stede for å stå på scenen måtte de «opptre» med ett opptak fra en av øvelsene uken i forveien.

Heldigvis for dem satt den øvelsen som ett skudd så jeg tviler på at de kunne ha gjort det spesielt mye bedre hadde de fått opptre live på scenen.

Mens det i semifinalen var publikum som gav den mest poeng endret dette seg til at juryene gav dem mest poeng i finalen.

Dog var disse to jurygruppene såpass samstemte at den flotte fjerdeplassen de fikk var det samstemming om.

Som meg tror jeg man falt for den ultrasjarmerende fremføringen og en kul låt.

Helt grei vokal og dansesteg selv den mest udansbare kunne klart å lære seg.

Det var noe med den keitete fremføringen jeg tro mange kunne kjenne seg inn i på noe vis.

Våre islandske venner har uten tvil fått ferten av seieren og kanskje de klarer det innen de ti neste årene.

1. sep, 2021

Noen ganger kommer det en låt som mange første gang de hører den bare rister lett på hodet på.

For sær, for bråkete, for stillestående, ja for noe som gjør at den havner i neppe-bunken hos de fleste.

Så blir låten fremført på scenen og plutselig er det en helt annen låt eller i det minste en annen opplevelse av låten.

Det er vel liten tvil om at da som hadde denne typen låt i år var våre ukrainske venner i gruppe Go_A.

Makan til intenst låt skal man muligens lete lenge etter og det er nok denne intensiteten som fenget mange.

Salen i Rotterdam tok av da låten ble fremført og mye mulig at det tok litt av i de tusen hjem rundt omkring der de så på dette.

Den suggerende låten sitter som klistret hvis man skulle være så heldig å like den.

Noe jeg gjorde allerede første gang jeg hørte den.

Vokal er det sært og annerledes så det holder, dog kan det vel sies at vokalisten er litt ustødig til tider.

Kjekt da med masse koring i bakhand som støtter opp intensiteten i fremføringen.

Nå får låten også hjelp av en staging som underbygger galskapen i låten.

Folket var absolutt med på galskapen siden denne låten var nest best likt av dem på finalekvelden.

Synd at juryen var litt mer avmålt her, denne låten burde jo treffe de fleste kriterier de liksom skal stemme etter.

30. aug, 2021

Det ble ganske kjapt klart at etter ett korona-år der mye av tilværelsen har vært sart og stillestående var det ikke slik musikk vil ville høre i ESC.

Disse låtene fikk passe god plassering i år, skulle man nærme seg toppen forlangte folket noe med mere trøkk.

Noe jeg tror de fleste ESC-tittere har savnet og endelig finalekvelden i Rotterdam fikk vi det i monn.

Våre finske venner hadde åpenbart skjønt det da de sendte gruppen Blind Channel.

Mulig disse gutta er noen kosegutter på fritiden, men på scenen var det ikke mye kos.

Låten «Dark Side» var en anarkistisk hymne til mørkets fester intet mindre enn det faktisk.

Som den norske låter var den tilegnet de som føler seg utenfor og utilstrekkelig.

Men, her ble dette «problemet» angrepet på tøffest mulig måte.

Som seg hør og bør ble scenen oversvømmet av pyro og slike effekter.

Legg til to gutter med røffe rockestemmer som kunne synge og en generell tøff attitude på scenen.

Ikke rart folket ble frelst, for det var de som likte dette best i begge finalene.

Så med mindre du rett og slett ikke liker denne typen musikk var det lite å utsette på dette.

Kanskje litt flaks for de mer rockete låtene at dere tilhengere var hjemme, siden konserttilbudet ellers denne våren var litt skralt.

Dog, så mange rockere ser nok ikke på så vanlige musikk-elskere har nok også stemt på dette.

Og våre finske venner han nok en gang bevist at rock liksom er deres greie i ESC.

27. aug, 2021

Da jeg ble intervjuet på Dagsrevyen noen dager før finalen trodde jeg helt ærlig at Malta kunne ta seieren hjem.

Det var liksom den låten som hadde minst elementer av «innhold» som kunne forstyrre og få folk til å avstå fra å stemme.

Vel, i etterpåklokskapens lys ser jeg at jeg tok fullstendig feil.

Folket ville ha musikk som stod ut og var annerledes og det som var mer mainstream fikk ikke spesielt godt betalt.

Og det er vel muligens det som årsaken til at Destiny ikke fikk bedre betalt enn hun fikk.

Hun var nemlig ganske så poppis hos juryene så den saken var i orden.

Hos folket ble det heller glissent med poeng så da ble seiershåpet ganske så effektivt slukket.

Som de andre dansenumrene ble koring på tape heftig brukt.

Nå kan alle se at vår maltesiske venninne ikke er en sylfide og selv om hun hadde rytme i kroppen ble hun kanskje litt stiv i forhold til danserne sine.

Føler vel også at hun hadde ett stort press på seg som tidligere Junior-ESC-vinner med muligheten til å ta «The Double».

Selv om det sjarmeres ofte i fremføringen er det også noe litt forknytt over den også.

Vokalt var hun en av de bedre finalekvelden, men som sagt folket som så på lot seg ikke imponere.

Sliter litt med å skjønne denne kulden fra publikum, men mulig at konkurransen mellom denne typen låter var knallhard og denne låten ikke helt nådde opp der.

Så landet som nå har vært lengst med uten å vinne må vente nok ett år før de kommer seg ut av den listen.