Mangt og mye om Grand Prix og Eurovision

16. jun, 2020

Nesten hvert år komme påstanden om at feil låt vant.

Første gang denne debatten virkelig tok av var dette året.

Grunnen til det var Wenche Myhre og hennes låt «La Meg Være Ung».

Det sies at juryen ble stresset til å stemme før tiden så de ikke fikk med seg fremføringen til Wenche med stort orkester.

Litt underlig den unnskyldningen siden hennes fremføring var nest sist låt ut.

Tja, det kan vel hende at denne låten rett og slett var en smule for moderne for juryen som bestod av journalister og deres koner.

Det ble en tett avstemming så årets største norske hit var bare 4 poeng bak vinnerlåten.

Innimellom der kom en god gammeldags vals fremført av Elisabeth Grannemann.

Med andre ord veldig mye mer tradisjonsrik musikk en denne nye popmusikken frøken Myhre hadde dratt til gårds.

Med kun ett poengs overvekt var det artisten Arne Bendiksen som skulle hindre komponisten Arne Bendiksen å ta sin første seier.

Tilbake i de dager var hemmeligholdet av hvem som var komponist meget strengt.

Så Arne Bendiksen skjønte ikke at han var med som komponist før han kom på prøvene for å fremføre den låten han hadde blitt bedt om å synge.

Da syntes han det var for sent å trekke seg så han lot det stå til.

Selv mente han at det The Cannons som fremførte «La Meg Være Ung» sammen med Odd Børre ikke var spesielt notekyndige, han kjente knapt nok låten sin igjen.

Uansett, herr Bendiksen dro den korte turen til København og Tivoli for å representere Norge.

Der fikk han en respektabel 8.plass og han var faktisk best likt av den danske juryen.

MGP-karrieren til Arne Bendiksen var nå i gang og den skulle virkelig spiralisere seg gjennom resten av 60-tallet.

11. jun, 2020

Frem til dette året hadde den norske finalen blitt sendt både i TV og radio.

Kanskje ikke så rart siden kun 23% av Norges befolkning på den tiden hadde tilgang til TV-signaler slik at de faktisk kunne se TV.

Av kvalitetsårsaker mente NRK at dette årets finale kun skulle sendes i TV.

Dermed var f.eks de som bodde i Nord Norge utelukket fra å få med seg denne sendingen.

Kanskje ikke så rart da at dette årets vinner er en av de mest ukjente av våre MGP-vinnere.

Kritikken mot årets show var knallhard, pressen mente låtene var kjedelig og stort sett cirka 30 år for sent ute for sin tid.

Tradisjonen tro ble de 5 låtene fremført med lite og stort orkester.

Her var det både kjente artister + en som ble Frøken Norway året i forveien.

Vant gjorde melodien «Solhverv» fremført i finalen av Jan Høiland med lite orkester og Nora Brockstedt med stort orkester.

Jan Høiland spilte inn låten som vant overlegent, men han fikk ikke dra til London.

Nora Brockstedt var muligens førstevalget, men hun var opptatt med turne brukte hun som unnskyldning for ikke å dra.

Noen rykter påstår at hun egentlig ikke likte låten og hadde veldig liten tro på den.

Da måtte NRK finne en annen artist så da falt valget på Anita Thallaug som hadde fremført de to låtene som kom sist i finalen.

Sisteplass ble det også på Anita vel fremme i den internasjonal finalen.

Der delte hun dog sisteplassen med Finland, Nederland og Sverige.

Vant gjorde Danmark etter at Norge hadde klusset til sin egen avstemming noe helt forferdelig.

De måtte komme tilbake etter at alle land hadde stemt, forandret sine første avgitte stemmer og vipps så overtok Danmark for Sveits øverst på resultatlisten.

Så avstemmingsskandaler er ikke noe nytt for Norge.

Men, fremføringen til Anita i London er det ikke noe galt med, sofistikert til tusen spør dere meg.

9. jun, 2020

Det at den norske Grand Prix-finalen blir slaktet helt inn til beinet er en gammel tradisjon.

Og som dere skjønner har denne tradisjonen nesten like gammel som MGP selv.

Dette året bestemte NRK seg for at kun komponister tilknyttet foreningen NOPA skulle få sende inn bidrag.

Dermed kom kun 121 bidrag inn som ble vurdert og de 20 bidragene sendt inn av ikke-medlemmer ble høflig sendt tilbake.

Opplegget med fremføring at 5 låter 2 ganger med henholdsvis lite og stort orkester ble værende fra året før.

Nytt av året var derimot at man innførte ett tema i sendingen.

Finalen ble nemlig sendt samme dag som VM i ski startet så da måtte man jo bare ha ett ski-tema.

Dermed hadde både programleder og kringkastingsorkesteret på seg ski-gensere.

Noe produsentene av disse genserne annonserte før sendingen og da var det nok til at det ble reklame-bråk.

Heldigvis ble det en storm i ett vannglass, men låtene slapp heller ikke unna bråk.

Så dørgende kjedelig skulle de ha vært at de vist nok passet best som sovemedisin

Avstemmingen derimot må ha vært en smule spennende siden vinnerlåten kun vant med 2 stemmer overvekt.

Vant gjorde den sofistikerte låten «Kom Sol, Kom Regn».

Til en forandring valgte NRK at den artisten som sang med lite orkester Inger Jacobsen skulle få dra til den internasjonale finalen i Luxembourg.

Egentlig litt synd for den versjonen Laila Dalseth spilte inn på plate er en av de kuleste MGP-vinner-fremføringene på min liste.

Ryktene sier at Laila hadde en hundevalp på scenen og noen litt vel slemme journalister mente at vi burde sendt valpen i stedet for låten til finalen.

Vel, dyr et stort sett dårlige vokalister noe man ikke kan si om Inger Jacobsen.

Men, til tross for en fremragende fremføring så fikk hun kun 2 poeng fra den franske juryen.

Nå skal det sies at dette året gav juryene poeng kun til tre land så hele 3 land endte på nest siste plass og hele 4 land på sisteplass.

Trangt om plassen nederst med andre ord og i grund startet Norge sin tradisjon med å ende langt nede på resultatlisten dette året.

4. jun, 2020

Etter en pangstart internasjonalt gikk man på med freidig mot.

Omtrent samme antall låter ble sendt inn og denne gangen klarte man seg uten semifinale og hadde i stedet en finale med kun 5 låter.

Men, som man så ofte har gjort senere, allerede dette året skulte man mot svenskene.

Der fremførte de låtene to ganger med henholdsvis lite og stort orkester.

Dette for å fremheve låten og ikke som nå til dags der artisten får nesten all oppmerksomheten.

Samme låt hadde dermed 2 forskjellige vokalister og av og til også ganske så forskjellig arrangement.

Mens folket bare var representert med 2 av 12 jurymedlemmer første året var det nå lik fordeling mellom profesjonelle og såkalte leg-folk.

De profesjonelle var mannlige musikkjournalister mens de vanlige bestod av alt fra en Miss Norway-vinner til en industriskoleelev.

Disse 10 eidsvorne menneskene fant til slutt ut etter å ha hørt låtene 2 ganger at det var melodien «Sommer I Palma» som skulle få seg en tur til Cannes.

Den franske riviera-byen skulle nemlig være åsted for årets musikalske høydepunkt.

Hvor språkmektig tekstforfatteren Egil Hagen er vites ikke, men man må undre.

Til tross for at det synges om den spanske byen Palma som jeg skulle anta er hovedstaden på Mallorca kan teksten forvirre grundig.

Riktignok er det slengt inn noen spanske ord, men mest av alt er det franske ord som gir denne låten ett internasjonalt touch.

Tekstforfatteren selv sa at det ikke var så viktig å stille krav til logikk i en tekst bare den innhold harmoni.

Nå er det meget mulig at det ble tenkt at man kunne ha bedre sjanser i en internasjonal finale hvis internasjonalt kjente ord ble brukt.

Siden NRK på denne tiden var veldig opptatt av at melodien skulle ha fullt fokus bestemte man ikke artisten før etter at vinnerlåten var kåret.

Mange mente at Grynet Molvig som var både ung og pen, synger godt, fotograferer godt, og smiler pent ifølge avisene.

Andre mente at Per Asplin som sang låten med lite orkester måtte få dra, men våren i Cannes ble det altså Nora Brockstedt som fikk oppleve.

Der stilte hun med blondt hår, det sies at hun ville skille seg ut fra årets før slik at ikke det europeiske TV-publikummet skulle tro vi bare hadde en sangerinne i Norge.

Ellers var pressen etter at MGP kun så vidt hadde fylt ett år klare med slakteknivene.

Dårlige låter, feil låt som vant og så videre, den møllen har jammen snurret godt siden.

Bråk ble det også de NRK egentlig hadde tenkt å ha 8 låter i en finale, men endret mening og i stede gikk ned til 5 låter som ble presentert 2 ganger.

Okkesom, 3 komponister mente man ble snytt for sjansen å få fremført sin melodi i beste sendetid, så MGP og skandaler har vært venner lenge som dere skjønner.

Vel fremme i den internasjonale finalen fikk Nora en hederlig 7 plass, mest takket være det faktum at halvparten av den belgiske juryen likte låten hennes så godt.

Likte låten gjorde også dette årets vinner Jean Claude Pascal og påfølgende års vinner Isabelle Aubret som begge sang inn franske versjoner av vår låt.

Dette årets franskoverdose avsluttes med det faktum at de norske stemmene også ble lest opp på fransk for første og til nå siste gang.

2. jun, 2020

Siden den norske delen av vår høyst elskede konkurransen er det vel på sin plass med ett tilbakeblikk.

Alle tilbakeblikk burde starte med begynnelsen og den skal vi altså 60 år tilbake i tid for å finne.

Vel egentlig begynte det norske eventyret i 1959 da det var på høsten det året at NRK utlyste at de søkte sanger til denne konkurransen.

Har vel en følelse at våre venner i NRK hadde snakket med sine kollegaer i dansk og svensk TV om dette var noe bli med på.

Det var det åpenbart og hele 303 sanger ble sendt inn til bedømming av en manns-sterk jury.

Allerede første året hadde man semifinaler hvor de u-odde antallet 11 låter skulle bli til 6 låter før finalen.

Dette ble sendt ut kun på radio 4.februar i 1960 og det var Jens Book-Jensen og Inger Jacobsen som sang alle låtene den dagen.

Vel fremme i finalen 20.februar hadde de 6 gjenværende låtene fått hver sin vokalist.

Vinnermelodien «Voi Voi» vant semifinalen passe greit og gikk så hen og vant finalen ganske så overlegent med 15 poeng foran de to låtene som endte på samme poengsum på andreplass.

Av en eller annen merkelig grunn måtte disse to låtene splittes så den 12 personer sterke juryen endte da opp med å plassere låten «Ny Smart Hatt» på andreplass.

Hemmelighold var åpenbart veldig viktig på den tiden.

Komponistene av låtene ble ikke avslørt før sendingen var over.

Og de 12 i jury måtte sitte bak en vegg og avgi sine stemmer gjennom ett hull i veggen.

Det er nesten så man for flash-back til den juryavstemmingen i år der 30 stykker valgte de fire låtene som gikk videre til gullfinalen.

Selv om det var Nora Brockstedt som sang «Voi Voi» i den norske finalen var hun ikke automatisk kvalifisert til å få dra til den internasjonale finalen i London.

Dette var en melodi-konkurranse må vite så melodien var viktigst og artisten som sang kun en som gjorde en jobb på scenen.

Tror vel alle er enige i at det faktum at Nora fikk beholde jobben og fikk dra til den internasjonale finalen som ble avholdt 29.mars.

Fra startnummer 6 sang og danset Nora oss opp til en veldig respektabel 4.plass i debuten.

Det var det faktum at hele 4 jurymedlemmer i den sveitsiske juryen falt for Nora som sjarm som til slutt gav oss 11 poeng til sammen.

Ellers var det stort sett en person i 5 land som gav oss poeng + 2 i den danske juryen.

Og ikke veldig overraskende kanskje, ingenting fra våre «venner» i Sverige.

I 2010 hedret Grand Prix-klubben Nora på hennes 50-års jubileum for deltagelse i ESC i 1960.

Da kunne hun fortelle at hun stod på en plattform på scenen som ble rullet inn og ut av scenen da sceneskiftene skulle skje fort.

Denne plattformer gynget litt så hun måtte faktisk sette litt sjøbein under fremføringen sin.

Uansett, denne vår første MGP-vinner har gynget seg inn i de fleste sin bevissthet og er en evergreen av en låt.

Voi, voi, nå setter vi av gårde på en 60 år lang ferd, henger dere med?