Mangt og mye om Grand Prix og Eurovision

9. jan, 2019

I 2004 ble semifinaler innført så det året debuterte 4 nye land i vår kjære konkurranse.

Et av dem var dagens land Andorra som vist nok skulle ha tenkt å delta flere år, men de fikk først ut fingeren dette året.

De deltok 6 år før de fikk nok av å aldri klare å kvalifisere seg og også det faktum at det kostet mer enn det smakte.

Og det er også for dem økonomien som sier nei for flere deltagelser.

Med dette landets inntog i konkurransen fikk vi endelig høre språket katalansk.

Dette språket ville den opprinnelige artisten til vinnerlåten deres fra 1968 «La, La, La» Joan Manuel Serrat fremføre låten sin på.

Men, akkurat det valget var veldig fy tilbake i Franco-tiden så han ble erstattet med Massiel og resten er historie.

Stort sett var det ganske typiske pop-låter de sendte og i 2008 prøvde de seg til og med på skikkelig slager sunget på engelsk.

Ikke at det hjalp det grann, må skal det vel sies at stort sett var de ikke tippet å komme seg til finale.

Med, unntak av ett år, nemlig 2007 som var det eneste året det sendte noen av hannkjønnet av gårde.

Det var rockebandet Anonymous som sang låten «Salvem el món» som handler om å redde verden.

Også her trodde «alle» at Andorra endelig skulle ta seg til finale og i semifinalen fra helvete med 28 deltagere manglet de bare 11 poeng på å ta seg til finale.

Uansett, hyggelig gutter var de og kul låt hadde de og rock blir det aldri nok av vel?

8. jan, 2019

I det herrens år 1993 var det hele 7 nye land som ville være med, men siden det ikke var plass til alle i Grand Prix-herberget måtte de 7 innom en egen kvalifisering for hvilke 3 som fikk komme inn.

Der var det tidenes mest sprikende avstemming (taktisk muligens), noe som blant annet førte til at alle de syv som deltok fikk hver sin 12’er.

Og dagens land Slovakia mangler ett surt lite poeng og kom der med på den forsmedelige 4.plassen siden bare de tre første fikk dra til en internasjonale finalen.

Så det var først året etter at de fikk sin skikkelige debut, men dette landet har liksom ikke helt fått det til.

Flotte sangere til tross så endte de tre første deltagelsene med at de gjorde det så dårlig at de måtte stå over påfølgende år.

Etter tre slike smeller i trynet gav de litt opp og holdt seg unna konkurransen i 10 år og returnerte i 2009.

Da prøvde de seg 4 ganger til og det nærmeste de kom en finale var 13-plassen fra 2011 der de «manglet» 8 poeng på en finaleplass.

Etter 2012 var det slutt og de skylder på økonomien som hovedgrunn til at de ikke returnerer.

Jeg har valgt ut den låten de fleste trodde skulle klare å ta seg til finalen.

Vi seiler tilbake til 2010 og Telenor Arena og vakre grønnkledde Kristina sang om en region i landet sitt som heter «Horehronie».

Nesten «alle» tippet den til finale, men de som stemte ville det helt annerledes.

Nest-siste-plassen skyldes kanskje at Kristina ikke var helt vokalt stødig, men låten fortjener likevel et gjenhør.

7. jan, 2019

Dessverre er det slikt at noen land uteblir fra vår kjære konkurransen grunnet økonomi.

Bosnia-Hercegovina som entret konkurransen i 1993 er at av disse.

Det sies at det fortsatt har utestående fakturaer på betalingen av medlemskontingenten i EBU og da er riset bak speilet at man ikke får delta i ESC.

De jobber med å bli kvitt gjelden og håper å være tilbake i ESC-varmen i 2020.

I debut-året var dette landet midt i en krig og første årets fikk de ikke med seg dirigenten sin da han ikke kom seg ut til flyet grunnet skyting.

Naturligvis hadde de høy sympatifaktor hos publikum grunnet dette, men betaling i form at poeng ble det heller dårlig med.

Først i sitt sjette forsøk fikk de en topp-10-plassering.

Deres beste hittil kom i 2006 da de kom på 3.plass med låten «Lejla».

For meg er det enkelt å finne min favoritt blant dette landets låter.

Valget faller på deres første bidrag «Sva Bol Svijeta».

All verdens smerte sang Fazla om og man kunne formelig føle all den smerten det å ha landet ditt i krig må gi en.

Sterke saker med andre ord, men såpass må man tåle.

6. jan, 2019

Kun en eneste gang har et afrikansk land deltatt i vår elskede konkurranse.

Og det skjedde tilbake i 1980 og landet var Marokko.

At det deltok akkurat det året skyldes nok muligens at Israel som vant året før verken kunne arrangere eller delta selv.

For, dessverre er det nå engang slik at enkelte land skyr arrangement der Israel deltar som pesten.

Uansett, Samira Bensaid som nå kaller seg bare Samira Said er en megastjerne i den arabiske delen av pop-verdenen.

Tilbake i 1980 var hun i begynnelsen av sin karriere og det sies at hun frem til nå skal ha solgt over 60 millioner plater.

Denne damen har 2 nasjonaliteter, både marokkansk og egyptisk og det er spesielt i disse to landene hun har hatt mest suksess.

Dessverre for Samira så endte hennes låt nest sist og det skal ha opprørt den marokkanske kongen såpass mye at han forbød videre deltagelser i denne konkurransen.

Synd i grunn, for jeg likte låten jeg og har nettopp kjøpt en CD med denne unike damen og hun lager bra musikk.

Det er faktisk flere afrikanske land som kan delta i Eurovision Song Contest.

Tunisia skulle ha deltatt i 1977, men trakk seg, høyst trolig grunnet det faktum at Israel deltok.

Samme grunn gjorde at Libanon trakk seg i 2005.

Også andre land med kystlinje mot Middelhavet, Algerie, Libya, Egypt og Jordan kan alle delta, men ifølge det jeg kan lese meg til er interessen heller laber.

Også Vatikanstaten kan i prinsippet delta, men der fokuserer det på andre ting en pop-musikk for å si det sånn.

Også det lille landet Liechtenstein har forsøkt mange ganger å få være med, men de har vist nok ikke råd til medlemsavgiften i EBU så da sliter de med å få være med.

I fotball-mesterskap deltar ikke Storbritannia, men derimot de forskjellige delene av dette landet hvis de kvalifiserer seg.

Akkurat denne tradisjonen er det åpenbart noen «land» som ønsker seg.

Både Færøyene, Grønland, Wales, Skottland, Gibraltar og Katalonia skal ha ønsket å delta.

To land som er veldig «kåte» på å delta er Kosovo og Kasakhstan.

Sistnevnte land deltok i siste utgave av Junior-Eurovision så da spørs det vel om de ikke snart slipper til i voksen-versjonen.

Ellers så har både Sovjetunionen, Kina og Qatar hatt i tankene å delta, men det rant ut i sanden.

Så hvem som blir neste debutant er ikke helt lett å si, men la oss minnes det eneste landet som bare lot de bli med debuten.

5. jan, 2019

Tyrkia debuterte i 1975 og denne debuten førte for øvrig til at Hellas trakk seg i protest.

De debuterte med en sisteplass og hvorvidt det gjorde at de holdt seg unna de to neste årene vites ikke, men de var tilbake i 1978.

De skulle delta i 1979 og hadde valgt låt, men det faktum at finalen fant sted i Israel gjorde at diverse arabiske stater nærmest overtalte dem å holde seg borte.

Dette landet valgte mange ganger å ha med låter med sterkt nasjonalt preg og det var, før sosiale medier kom inn i livet vårt, noe som var altfor eksotisk for de som stemte.

Dermed endte de stort sett urettferdig etter min mening altfor langt ned på resultatlisten.

Først i 1986 klarte de å karre til seg en topp-ti-plassering.

Og 11 år etter klatret de endelig opp på seierspallen med en jente som debuterte året før med en 12.plass.

Frem til de vant i 2003 hadde de sunget på tyrkisk med noen engelske innslag og det var først da de deltok med en låt kun på engelsk at de kunne innkassere en seier.

Etter seieren gikk de over til å synge på engelsk og plutselig svært så mange respektable resultat.

Dette til tross etter å ikke ha kvalifisert seg til finalen i 2011 og en 7.plass i 2012 trakk de seg fra konkurransen begrunnet med en protest mot stemmereglene.

Endringen i reglene skulle gjøre at televoting og en profesjonell jury hver skulle telle 50%.

De syntes de var urettferdige, for det er vel ikke mange andre land som har fått gode poeng grunnet det faktum at det finns tyrkere spredt over hele Europa som kunne stemme under televotingen.

Uttalelser siden tyder ikke på at dette landet har altfor mange ambisjoner om å returnere til konkurransen, til og med det faktum at konkurransen er såpass «homovennlig» er galt i deres øyne.

Man kan jo håpe de kommer på bedre tanker og i mellomtiden kan vi jo mimre tilbake til 1990 da Kayahan sang «Gözlerinin Hapsindeyim».

En aldri så liten godsak av en gladlåt om å være oppslukt av noens øyne.