Mye om mangt annet

13. jul, 2017

Forrige tur var veldig planlagt, fast ruteplan hver dag og det er i grunn helt greit å feriere på den måten. Men, vi kan også feriere på en helt annen måte.

Og det har vi nettopp gjort. Det har seg sånn at vi har veldig lyst til å gå til Trolltunga, men vi er i grunn ikke så veldig glade i all slags vær. Så vær-messig må ting klaffe før den turen blir gjennomført.

Vi har faktisk prøvd en gang før, det var utrolig bra vær, men dumme som vi er startet vi fra utgangspunktet rundt 14:00. Vi trodde det skulle bli en kjapp tur vi, men da vi hadde brukt nesten en time på på den første kilometeren som er ren klatring og skjønte at totalt var det 21 kilometer igjen skjønte vi at vi var på ville veier. Så vi snudde og gikk ned igjen.

Klok av skade har vi nå skjønt at vi må starte turen tidlig om morgenen. Trolltunga har blitt veldig populær så det er bortimot umulig å finne overnattingsmuligheter. Og da værmeldingen var tålig bra så satset vi på at den endelig kunne bli en gåtur på oss. Og til tross for at vi ikke klarte å finne overnattingsmuligheter dagen før vi dro valgte vi likevel. Alt orden seg for greie gutter tenkte vi.

Været på østlandet var tålig bra når vi dro og optimismen steg raskt for at dette kunne bli en fin tur. Men, straks vi forlot Notodden med retning Haukeli begynte det å regne. Og det ble bare værre. Vi hadde med mat for vi hadde tenkt å ta lunsjen langs veien ett sted. I stede tok vi en kaffe og en baguette på Åmot.

Da vi kom til Haukeli regnet det bare værre og når værmeldingen for Trolltunga neste dag i grunn ikke var like oppløftende måtte vi innse at vi nok burde finne en annen endestasjon for dagens reise. Vi bestemte oss kjapt for at den endestasjonen skulle være Haugesund. Det er jo en kjekk by.

Vel fremme var været ganske bra, men ikke spesielt varmt. I Haugesund var det et sykkelløp for barn som vi så litt på, men ellers var det en ganske død by. Da vi senere spiste middag fant vi fort ut at det ikke ble mye liv i den byen den kvelden. Vi var veldig usikre på hva vi skulle finne på neste dag så vi bestemte oss for å bestemme det neste morgen.

Neste morgen kom og da det fine været værmeldingen vår hadde lovd oss uteble fant vi ut at hvis det var noe vi kunne tenkt oss å gjøre var å gå inn til Vøringsfossen. Så da satte vi kursen for den destinasjonen.

Vi hadde i grunn god tid så vi stoppet først en tur i Odda der vi tok en kaffe og en liten stopp i Eidfjord og fikk gjort litt shopping. Men, været var i grunn ikke helt på vår side. For når vi stoppet også når vi tok en liten lunsjpause langs veien begynte det å regne. Skulle neste tro at værgudene virkelig har noe i mot oss. Men, vel fremme litt nedenfor Vøringsfossen der man kan gå nesten helt til fossen stoppet vi og bestemte oss for å gå den turen vi hadde planlagt.

Som to fjellgeiter formelig hoppet vi frem i ura, for man måtte formelig gå fra stein til stein for å komme frem dit vi skulle. Ikke rart denne gåturen er liten annonsert, for nede i det juvet vi gikk hadde det vært en smule vanskelig å redde noe ut derifra. Det var en litt strabasiøs tur, men for en belønning å stå under fossen. En smule vått var de, men som dere ser på bildet var det en fornøyd kar som kom seg dit.

Vel tilbake på veien dro vi kjapt innom det nye utsiktspunktet de nettopp har lagd ved Vøringsfossen. Og siden det fortsatt var regnvær så bestemte vi oss likegodt å dra hjem igjen til Oslo. Så siden vi i grunn allerede var på så godt vei opp på Jotunheimen så bare fortsatte vi videre. Og straks vi hadde lagt vestlandet bak oss brøt skyene opp og vi fikk endelig se solen skinne og vi skjønte fort at Østlandet var den rette destinasjonen. Vi stoppet i Gol for middag og når klokken var 21:30 var vi tilbake i Oslo. Så mindre enn 45 timer etter vi dro var vi hjemme igjen. Så ikke kom og si at vi kaster bort tiden. Men, vi håper på at neste ferie blir en smule lengre da.

8. jul, 2017

Med ett bilde av denne kule typen som utkonkurrerte selv meg i fargerikhet så passer jeg på å ønske alle en riktig god fortsettelse på sommeren. Som vanlig i Norge er det rimelig skiftende vær så vi får mye de fine dagene og tenke på at jorden faktisk trenger regn de dagene vinfår det ned over oss.

7. jul, 2017

Så var vi klare for siste dag på sykkelen. En dag som skulle opp ved selveste Big Ben. Første del var 12 kilometer på sykkelen var fra East Grinstead til Crawley hvor fra vi skulle ta en halv times togtur. Og for de som ikke vet det, Crawley er hjembyen til flyplassen Gatwick. På turen dit syklet vi nok en gang gjennom masse skog som var tildels overgrodd så vi fikk egentlig se lite av landskapet. Men, det lille vi så var pent.

 

Togturen endte i Coulsdon som ligger bare 3 mil sør om London Sentrum. Nok en gang fikk vi se masse skog og jorder, men det ble mer og mer bebyggelse jo nærmere vi kom London. Og deler av turen gikk langs elven Wandle. Det er helt klart at de som er ansvarlig for disse nasjonale sykkelstiene i Storbritannia burde ta seg en studietur til Frankrike. Noen steder var det så overgrodd at man måtte gå av sykkelen og nærmest krype under vegetasjonen for å komme frem. Men, frem kom vi. Det skal mere til enn noen lavt-hengende vegetasjon for å stoppe oss.

 

Det var overraskende landlig helt til vi var en mil unna målet vårt i London sentrum. Vi tok en iskrem-rast før vi satte i gang med den siste milen og da måtte vi kjøre i gatene sammen med biler, busser og andre kjøretøy. Det gikk i grunn veldig greit, nå var det å kjøre på venstresiden kommet på plass i hodet og man syklet rundt i denne storbyen som om man ikke hadde gjort noe annet. Dog var det litt skummelt når en 2-etasjes buss sneide rett forbi deg på gata. Uansett var det en lettelse når man så Big Ben i det fjerne og viste at målet var nådd. Vel fremme ved Big Ben måtte man jo ta en  selfie med det selvsamme bygg i bakgrunnen før man syklet over Westminster Brigde og var fremme ved det siste hotellet man skulle overnatte på. Resten av gjengen som var på samme tur som oss kom ikke lenge etter oss så det var en fornøyd gjeng som leverte syklene tilbake til Matteo som måtte reise tilbake til Paris påfølgende dag og starte turen på nytt. På denne turen hadde han 9 stykker med seg, på neste tur skulle han ha 45 stykker med seg. Det blir mye bagasje for han å frakte.

 

Alt i alt var dette en veldig fin tur, selv om det ble litt for mye kjøring i skogen for vår smak. Neste gang tror jeg vi satser på en tur langs en kyst, straks mere å se på der. Og det blir med samme reisefølge som denne gang, jeg har verdens beste reisepartner. Og takk til dere som har giddet å lese dette.

6. jul, 2017

Siden vi ankom Storbritannia nesten ved midnatt så vi ingenting når vi kom, men det faktum at vi måtte kjøre på feil side av veien var passe forvirrende bare på den ene lille kilometeren fra fergekaien til hotellet.

 

Og det ble ikke mindre forvirrende når vi startet dagens tur, allerede når vi kjørte ut fra hotellet var vi på gale veier, men vi reddet oss kjapt inn. Mye av dagens sykling forgikk på sykkelstier og allerede her så vi stor forskjell fra sykkelstiene i Frankrike. Der var det skikkelig asfalt og kantene langs stien var ryddet og de var alt i alt flotte å sykle på. Over kanalen var kantene veldig overgrodd og man ble "befølt" av både brennesle og rose-torner. Og de sykkelveiene som det ble påstått skulle være asfaltert var det nok en god stund siden hadde sett en asfaltlegge-maskin. Og med all den nedbøren de har i dette landet så var det mye jord og søle på veien. Og noen steder var vegetasjonen så tett at man nesten følte at man kjørte i en tunell av trær og andre grønn-planter. Men, det er var jo også dette som gjør turen litt mer eksotisk også da.

 

Vi fikk sett mange harer og ekorn, til og med dessverre ett ekorn som nylig var overkjørt. For på de smale bilveiene vi også måtte sykle på kjørte det jeg antar er lokalbefolkningen ganske så fort. Og det på veier hvor det knapt nok var bredt nok for en  bil. De kan landbruk i Storbritannia også så vi passerte haugevis med bondegårder, mang av dem med flotte skilt med gårdsnavnet ved innkjørselen. Og mange har hester som også. Med andre ord mange flotte kulturlandskap. Og noen av boligstrøkene vi syklet gjennom oste av mennesker med god økonomi. 

 

Noe vi har savnet litt på turen er å være innom småsteder der det kan dukke opp en fin kafe eller noe annet interessant. I dag var vi innom flere steder og sånn i akkurat passe tid for å spise lunsj dukket pub'en The Huntsman i den lille landsbyen Eridge opp. Maten der var veldig god og smakte fortreffelig. Så endelig fikk vi den lunsjen vi gjerne skulle ha hatt hver dag. Lokalbefolkningen satt innendørs og spiste, men for to friluftskarer fra Norge passet det best å sitte utenfor i solen. Ikke rart engelskmenn generelt er bleike.

 

Som sagt så kjører man etter ett norskt hode på feil side av veien. Og da må man også sykle på feil side av veien. Første gang jeg kjørte en lang nedoverbakke var jeg passe redd før hver sving for å få en møtende bil rett i fleisen. Jeg fikk til slutt overbevist meg selv om at det ikke kom til å komme en møtende bil i min kjørebane. 

 

Dagens tur fra Newhaven startet med en togtur via Lewes til Polegate. Og nesten 6 mil senere kom vi passe slitne frem til East Grinstead. Så bra at vi bor på ett spa-hotell så vi kunne ta en tur innom et jacuzzi og mørne slitne muskler. 

 

Nå er det bare drøye 4 mil til vi er fremme i London og de milene skal vi tilbakelegge i morgen. Og da skal vi sykle på feil side av veien i en skikkelig storby. Og jeg som ikke engang liker å sykle i Oslo sentrum.

5. jul, 2017

Den ruten vi følger er egentlig en gammel jernbane fra Dieppe til Paris som man brukte i gamle dager for de som kom med båt fra England og gikk i land i Dieppe. Da tunneler og bilkjøring ble mer vanlig ble jernbanen nedlagt og det ble lagd en sykkelvei i stede. Og for er sykkelvei, stort sett bare asfalt og veldig godt merket. Og selv kantene på sykkelveiene blir klippet og holdt nede, så ingenting å klage på her. Dagens tur gikk veldig mye gjennom skogsområdet så man fikk jo se noen harer og masse fugleliv på veien. Men, kjøre gjennom skog i 4 timer blir jo en smule kjedelig til slutt. Og når det er bortimot umulig å finne en kafe som er åpen så blir deg lite man kan finne på langs veien. Og det eneste slottet vi reiste forbi var naturligvis stengt akkurat når vi var der. 

 

Da vi startet i Forges-les-Eaux var det ganske grått og rimelig frisk temperatur. Det kom etterhvert noen regndråper, men skikkelig regn vil jeg ikke kalle det. Dagens tur var stort sett bare rett bort eller slak nedoverbakke så veldig grei å sykle. Fra sykkelen ser man mangt. De stedene vi sykler gjennom boligstrøk ser vi alt fra de som har klippet hekken så sylskarpt at man må ha millimetermål for å finne avvik til de som lar hagen gro litt mere etter fritt frem for de plantene som vokser fortest-prinsippet. Alt har sin sjarm. 

 

Dagen arkitektoniske høydepunkt var som tidligere sagt slottet Chateau de Mesniers-en-Bray, men som vanlig på denne turen var det stengt.  Det lignet på noe Askepott kunne han bodd i, men nå var det landbruksskole. Etter nok en skuffelse på å bare få se attraksjoner fra utsiden ville vi gjerne ta ett kafe-besøk. Men, etter å ha prøvd å finne to av de kafeene som var anbefalt i tur-boken vår gav vi opp og spiste en pose nøtter og rosiner vi hadde i reserve. Like godt det. Og vi bestemte oss for å sette kursen direkte mot Dieppe. Solen tittet frem da vi nærmet oss så vi var fremme fire timer før vi skulle være på fergekaien. Og der var det kafeer og restauranter til gangs.

 

Dieppe var en flott havneby med mange butikker og andre steder der man kunne kvitte seg med penger. Vi fikk tid til litt sightseeing og kan melde om at byen har en flott steinstrand som sikker er fylt opp på varme dager. Og det er ikke bare Dover som har hvite klipper, det finnes i Dieppe også. 

 

Grunnet lavt tidevann ble båtturen til Newhaven i Storbritannia en time forsinket pluss at seilasen også ble en time lengre, forstå den som kan. Når vi kom i land ble det å sykle en drøy kilometer til hotellet og så ble det rett i sengs. Og i morgen må vi huske at det kjører på "gal" side av veien.