17. des, 2018

Alt var bedre før i Norge - etnisk

Av en eller annen snål grunn har noe fått for seg at Grand Prix skulle være låter med nasjonalt særpreg.

Det er en feilantagelse, men dog har det vært med låter som uten tvil høres ut om landet det kommer fra.

Noen tror kanskje at vårt aller første bidrag vi sendte utenlands «Voi Voi» er en smule etnisk.

Men, å kalle den etnisk er vel å dra den etniske trikken rimelig langt gitt.

Etter min mening må vi til MGP 1967 får å finne det første etniske bidraget.

Spesielt versjonen til Per Asplin med stor orkester viser at «Veslefrikk» har tydelige undertoner fra norske stev.

Og herr Asplin stilte i noe som lignet en slags bunadsvest for liksom å understreke det bygdekulturelle ved denne låten.

Så gikk det mange år men noen låter som hadde hint av noe norsk etnisk over seg, men vi måtte vente til 1980 før neste etniske låt kom.

Eller skal vi si kvasi-etnisk? For «Saamid Ædnan» er en storband låt med en joik slengt inn i miksen.

Men, låten knekte en slags etnisk kode hos mange og joik finn et skikkelig oppsving som musikk-form hos mange.

Og i grunn er det vel bare sanger med samiske innslag som har fylt opp den etniske kvoten i MGP senere.

Vel, en favoritt låt fra 1992, «Hjembygd» har etniske kvaliteter, men kunne vel like godt vært noe vi kunne hørt fra et irsk bidrag.

Den mest rent etniske låten Norge har sendt utenlands er vel muligens «Alvedansen» fra 2006.

Dog var den ikke fri for moderne innslag, men det er slik vi liker å høre etniske sanger nå til dags.

Vi må stole på våre samiske venner for å fylle opp den etniske kvoten i MGP.

Låten «Andagassii» fremført av Ann-Mari Andersen var en super låt, men min favoritt på dette feltet hørte vi først så sent som i 2017.

Elin & The Woods sang «First Step in Faith (Oadjebasvuhtii)» og var vel den største vinnerfavoritten på forhånd.

Det norske stemmende publikum ville annerledes, men vi kan jo håpe et Elin kommer tilbake i MGP for revansj.

Da håper jeg hun klarer å levere en mer kraftfull framtreden enn i 2017, tror vel at litt nervøsitet gjorde at den skikkelig intensiteten i låten manglet en smule.