5. mai, 2019

Siste 5 land har øvd dag 2 - 2019

Island

Dette er noe av det røffeste vi noen gang har sett på en Eurovision-scene og det er kjempebra at vi har slike låter med som utfordrer publikum.

Om publikum er villig til å ta denne utfordringen er en annen sak. For meg ble dette for tamt, snilt og ganske tannløst egentlig, kraften i låten er helt borte for meg.

På nåværende tidspunkt er det bare de utfordrende kostymene og uvanlig vokal-fremføring som er høydepunktet. Her må de ta tranen sin for å det skal bli kraft bak budskapet deres.

Estland

Svenskebussen er nå blitt ett begrep i vårt Eurovision-miljø, her kan det nesten virke som om bussen like godt kjørte over de lokale innbyggerne for at den svenske sjåføren skulle få synge selv.

Bussjåføren Victor har riktignok blitt bedre å synge siden han fikk buss-sertifikatet, men det er nå en gang slik at bare synging holder ikke i dette selskapet. Innlevelse og god fremføringsevne er også kjekke egenskaper å ha.

Men, først å fremst er det kjemt med en låt som faktisk har noe ved seg. Og her kjører denne bussen så grundig i grøfta som det går an dessverre. 

Portugal

Her er definitivt den låten alle som ser på vil ha et forhold til og de aller, aller fleste vil befinne seg i enden av musikk-følelses-skalaen. Dette enten elsker man, eller hater rimelig intenst.

Selv er jeg så definitiv i elsker-gruppen, dette er så uvanlig, forvirrende, kompromissløst og sært at jeg bare må ta et til meg og elske det ubetinget. Jeg elsker når GP-låter utfordrer smaksløkene mine.

Det er totalt umulig å vite hvordan dette går resultatmessig, en får inderlig håpe at de som elsker dette svir av såpass mange SMS-kroner/Euro/Pund/Shekel at de går videre.

Hellas

Når man bare har sett en deltager synge på en bra lagd forhåndsvideo er det alltid spennende om vedkommende klarer å få til noen like bra når det skaleres ned til en scene og maks 6 personer.

Denne overgangen klarer vår greske venninne Katerine faktisk ganske så bra. Hun synger veldig bra og den litt rosa og gule underlige stemningen fra videoen er fortsatt fremtredende.

Men andre ord, et prakteksemplar på hvordan man skal overføre en låt fra video til scene. Og det skal vel gå veldig mye galt om ikke semifinale-flausen fra i fjor ikke blir grundig hevnet.

San Marino

Hva som er en bra låt og hva som for en til å elske den veldig mye kan av og til være de mest rare begrunnelsene. Denne låten har kun en, jeg blir i så sinnssykt godt humør av å høre den.

Drit i det faktum at teksten og engelskuttalen holder ett nivå jeg selv som fjortenåring mulig hadde trumfet lett. For noen ganger er det enkle det beste og dette er enkelt og greit en gladlåt.

Og er det en låt jeg så ekstremt gjerne vil skal kvalifiserer seg til finalen fra denne første semifinalen så er det San Marino. Alle de ni andre plassene kan dere andre få bestemme over. Avtale?

Island

Dette er noe av det røffeste vi noen gang har sett på en Eurovision-scene og det er kjempebra at vi har slike låter med som utfordrer publikum.

Om publikum er villig til å ta denne utfordringen er en annen sak. For meg ble dette for tamt, snilt og ganske tannløst egentlig, kraften i låten er helt borte for meg.

På nåværende tidspunkt er det bare de utfordrende kostymene og uvanlig vokal-fremføring som er høydepunktet. Her må de ta tranen sin for å det skal bli kraft bak budskapet deres.

Estland

Svenskebussen er nå blitt ett begrep i vårt Eurovision-miljø, her kan det nesten virke som om bussen like godt kjørte over de lokale innbyggerne for at den svenske sjåføren skulle få synge selv.

Bussjåføren Victor har riktignok blitt bedre å synge siden han fikk buss-sertifikatet, men det er nå en gang slik at bare synging holder ikke i dette selskapet. Innlevelse og god fremføringsevne er også kjekke egenskaper å ha.

Men, først å fremst er det kjemt med en låt som faktisk har noe ved seg. Og her kjører denne bussen så grundig i grøfta som det går an dessverre.

Portugal

Her er definitivt den låten alle som ser på vil ha et forhold til og de aller, aller fleste vil befinne seg i enden av musikk-følelses-skalaen. Dette enten elsker man, eller hater rimelig intenst.

Selv er jeg så definitiv i elsker-gruppen, dette er så uvanlig, forvirrende, kompromissløst og sært at jeg bare må ta et til meg og elske det ubetinget. Jeg elsker når GP-låter utfordrer smaksløkene mine.

Det er totalt umulig å vite hvordan dette går resultatmessig, en får inderlig håpe at de som elsker dette svir av såpass mange SMS-kroner/Euro/Pund/Shekel at de går videre.

Hellas

Når man bare har sett en deltager synge på en bra lagd forhåndsvideo er det alltid spennende om vedkommende klarer å få til noen like bra når det skaleres ned til en scene og maks 6 personer.

Denne overgangen klarer vår greske venninne Katerine faktisk ganske så bra. Hun synger veldig bra og den litt rosa og gule underlige stemningen fra videoen er fortsatt fremtredende.

Men andre ord, et prakteksemplar på hvordan man skal overføre en låt fra video til scene. Og det skal vel gå veldig mye galt om ikke semifinale-flausen fra i fjor ikke blir grundig hevnet.

San Marino

Hva som er en bra låt og hva som for en til å elske den veldig mye kan av og til være de mest rare begrunnelsene. Denne låten har kun en, jeg blir i så sinnssykt godt humør av å høre den.

Drit i det faktum at teksten og engelskuttalen holder ett nivå jeg selv som fjortenåring mulig hadde trumfet lett. For noen ganger er det enkle det beste og dette er enkelt og greit en gladlåt.

Og er det en låt jeg så ekstremt gjerne vil skal kvalifiserer seg til finalen fra denne første semifinalen så er det San Marino. Alle de ni andre plassene kan dere andre få bestemme over. Avtale?

Nyeste kommentarer

26.09 | 20:30

Det var Ilse de Lange som stod bak vinnerbidraget fra 2019. Hun introduserte Duncan Laurence for utvelgelseskomiteen.

24.08 | 16:59

Vel, ligner for mye på "Shallow" for min smak

11.05 | 07:16

Den desidert beste låta ble fremført av en italiener i pausen før resultatene kom. Det sier litt

10.05 | 11:59

Helt enig👍

Del denne siden