Slik skulle 16.mai vært

Endelig, endelig, endelig skulle dagen ha vært her.

Fire og en halv måned etter at jeg hadde hørt noen av de norske låtene for første gang skulle Europa få vise hvor mye de satte pris på vårt bidrag.

Og vil skulle få vite hvem Duncan Lawrence hadde måtte overlevere årets vinner-trofe til.

Hvem hadde det så blitt?

Tja, her burde jeg kanskje sagt Ulrikke, men skal jeg være ærlig tror jeg nok at hun mer hadde kjempet for en god plassering enn om seieren.

Skal jeg være bånn ærlig tror jeg vi i å gikk glipp av at er "nytt" land vant.

Hadde kanskje noen fra Bulgaria, Island eller Litauen fått heve trofeet i år?

Skal man tro book-makerne og de avstemminger som har vært så langt hadde nok ikke mitt tips vært hakkende gærnt.

Man kan jo spekulere på dette til man blir grønn i trynet, men det er på en måte litt fånyttes.

Vi fikk aldri se noen av de 41 bidragene live på scenen i Rotterdam.

Det er noe helt annet å se dem presentert i rekkefølge og i samme "format" på scenen.

Forhånds-videoene forteller sjelden hele sannheten om kvaliteten på en artist.

En superbra forhåndsvideo kan fortsatt likevel bety en heller dårlig live-opptreden.

Ellers føler jeg at det er mye mulig at vi gikk glipp av en spennende avstemming.

Har en følelse at stemmegivningen hadde spriket ganske mye og 12'erne hadde blitt gitt i hytt og pine.

En slik avstemming vil kunne gi opphav til at en låt som kanskje ikke var tippet høyest plutselig stod igjen med seierskaken.

Og en slik låt kunne likegodt ha vært "Attention".

Okkesom hvem som vant, tror vi har gått glipp av noen superbra show.

Og årets finale hadde vært en super oppladning til påfølgende dag som jo er vår nasjonaldag.