12. nov, 2020

MGP - 60 deilige år - 2007

Vi var nå inne i den perioden der de de beste landene plasseringsmessig året før gikk direkte til finalen året etter.

Dermed gjorde 14.plass i 2006 det slik at dette årets deltager måtte delta i semifinalen fra helvete.

Jeg velger å kalle den det da hele 28 låter skulle ut og kjempe om 10 finaleplasser.

Dog, måtte den norske vinneren først kjempe seg til finale og deretter gullfinale for å kunne møte denne utfordringen.

Som året før skulle det vise seg at kjendisstatus stort sett hadde en god del å si for sjansene til finaleavansement.

Det var vel bare rockebandet Crash! av de som tok seg direkte til finalen som var ukjent for folk flest.

Nå var riktignok komponisten av deres låt Trond «Teeny» Holter allerede mannen bak mange av Wig Wam sine låter så han kunne MGP-sakene sine kan man si.

Sett med norske nasjonalistiske komponist-øyne var dette en litt trist årgang, det ble nemlig sendt inn flere låter fra Sverige enn fra Norge.

Sånn sett var det vel bare en smule rett og rimelig at en svenske med det kjente navnet Thomas G:son som vant hele greia.

Han hadde fått damen som like før hadde endt på 2.plass i «Skal Vi Danse» til å synge «Ven A Bailar Conmigo».

Så spansk tittel, svensk komponist og helnorsk artist Guri Schanke skulle dermed dra til Helsinki og kjempe om en finaleplass.

Thomas G:son gjorde vel i grund storeslem denne kvelden da han også hadde en finger med i spillet i låter som kom på andreplass «Rocket Ride».

Den låten var forresten den andre låten hvor ett daværende medlem ab MGP-klubben var involvert.

Det var nåtidens Dagsrevy-reporter Knut Øyvind Hagen som med solid svenskehjelp kanskje hadde kveldens mest utpregede slagerlåt.

Om Jannicke Abrahamsen som sang denne låten eller gruppene Crash! eller Dusty Cowshit som også kom seg til gullfinalen hadde gjort en bedre figur enn Guri i Finland er jeg vel ikke så sikker på.

Det var nemlig slik at i semifinalen dette året møtte man ikke mindre enn 27 konkurrenter og så mange låter har den aldri vært i en ESC-sending noen gang.

Og jeg tviler vel på at det blir så mange noen ganger heller.

Ikke helt uventet klarte ikke fru Schanke oppgaven og finalen gikk uten norsk tilstedeværelse.

Nå kom Guri på en helt grei 18.plass faktisk, hun slo «verdensstjernen» DJ Bobo og tapte nok også en del poeng grunnet den portugisiske låter.

De stilte nemlig med en låt som både i tittel og stil som var litt for lik oss og jenta som sang var såpass mye yngre enn Guri så ikke rart at den låten misset finalen med bare 3 poeng.

Det var nemlig bare land fra den østlige delen av Europa som tok seg til finalen og det utløste ett ramaskrik av dimensjoner.

Så året etterpå var en-semifinale-greia sendt i søpla, fra da av var de to semifinale og 20 land som fikk ta seg til finalen.

En av de bedre bestemmelser EBU har gjort og uansett Guri gjorde så godt hun kunne og mer kan man ikke kreve.