26. nov, 2020

MGP - 60 deilige år - 2011

Flott internasjonal finale året før dog med dårlig resultat for låten vi deltok tok ikke motet fra de som jobber med MGP hos NRK.

Per Sundnes var fortsatt hovedansvarlig for utvelgelse av låter og nok en gang var det stort spenn i hva slags låter vi fikk høre.

Kjendisstatusen på de deltagende hadde nok tatt en liten tur ned, men det skader da aldri å få nye flotte artister å forholde seg til.

Ørland, Florø og Skien arrangerte delfinaler, mens Sarpsborg nok en gang var byen man dro til for å få en Siste Sjanse.

Det er mye mulig at MGP-redaksjonen sparer de beste rosinene i pølsen til siste delfinale.

Det skulle nemlig vise seg at for tredje året på rad så var det Skien som fikk være byen der årets vinner fikk sin fremføringsdebut.

Og for en debut for nordmenn flest Stella Mwangi med opprinnelse fra Kenya hadde.

Hennes hyllest til sin bestemor og hennes visdomsord falt virkelig i smak hos mange.

Størst kamp om seieren hadde hun med gruppen The BlackSheeps som hadde blitt kjent etter at de vant Junior Grand Prix noen år tidligere.

Begge disse sang i Skien og de to andre som tok seg til gullfinalen Sie Gubba og The Lucky Bullets hadde også noe til felles.

De hadde nemlig begge måtte ta seg en tur innom Siste Sjanse-sendingen helgen før og nøt dermed godt av å ha fått vist seg frem på TV nylig.

Uansett, det var eksotiske afrikanske rytmer som skulle forsvare de norske fargene i Düsseldorf.

I ukene før ESC var Norge relativt høyt oppe på listene, men vel fremme i Tyskland skulle det ikke helt gå veien.

Dessverre ble Stella syk bare dager før sin fremføring og det var en ganske så redusert versjon av henne vi fikk se i den første semifinalen.

For de av oss som er overtroiske gjorde vel heller ikke det faktum at hun startet på «dødens» startnummer 2 saken bedre.

Da var flotte listeplasseringer på VG-lista muligens en fin trøst for Stella, at låten hennes var og er kul er det absolutt ingen tvil om.