Trenger vi egentlig norsk finale?

Vi er over i mars måned og endelig er det snart vår tur til å ha nasjonale finalen og jeg både tror og mener at det kan bli en flott opplevelse. Reaksjonene fra fans rundt omkring i hele verden er vel i grunn litt sånn avholdende.

Booking-selskapene virker passe samstemte at vi har en vinner og den er vel i grunn også min favoritt da. Betyr det at NRK kunne ha spart surt innbetalte lisenspenger fra oss på glitter og pyro spredt ut til det norske folk neste lørdag?

Svaret er enkelt og greit – NEI! – for oss som husker 1991 da det ikke var finale, så er det helt klart at den godbiten får NRK vennligst servere oss hvert år. Uansett hvor sikker man på forhånd er på hvem som vinner eller ei. For å ha ett show som det i 1991 der de drar ut tiden en time før de presenterer låten er vel noe av det kjedeligste vi har opplevd i norsk Grand Prix-historie.

Jeg har vurdert alle låtene i plateversjonen og da har jeg endt opp med følgende terningkast:

Elin & The Woods: "First step in faith" - 6

Kristian Valen: "You and I". – 6

AMMUNITION: "Wrecking Crew" - 5

In Fusion:"Nothing ever knocked us over" – 4

Ulrikke: "Places" – 4

Jenny Augusta:"I go" - 4

Amina Sewali:"Mesterverk" - 4

JOWST:"Grab the Moment" – 4

Rune Rudberg Band:"Run run away" – 4

Ella: "Mamma Boy" – 4

Man kan vel kanskje ikke si at jeg har brukt slaktekniven, men jeg synes faktisk at låtene er såpass bra. Men, 11.mars er det ikke plateversjonen som teller, da skal stemmebåndene være innstilt på god vokal innsats og blikket være festet godt rett i en kameralinse. Og alt av kniks og andre avanserte trinn skal sitte som støpt.

Og en ting kan garanteres, da kommer terningkastene til å endres. Mange låter skifter helt karakter når den fremføres på en scene og det kan gå alle veier det.

Selv om vi år har ganske så bra kvalitet på låtene etter min mening er det ett fellestrekk mange av dem har og det er jeg sliter med å se hvordan de skal fremstå bra visuelt. For selv om det sies at MGP er en melodikonkurranse så er det i høyeste grad en visuell opplevelse også. Og det visuelle inntrykket vi får av låten kan gjøre den mye bedre, eller ødelegge masse for den også. Det er uansett om man liker det eller ei slutt på den tiden da det var greit at artistene bare stod rett og sang. Publikum forventer mere nå.

Jeg vet dog at det blant de som jobber med MGP er mange flinke folk som gjør sitt ytterste for at alle de ti bidragene vi får se i finale i år skal fremstå slik at artisten er fornøyd og mener at han/hun/de har fått vist frem seg selv og låten sin på best mulig måte. Det blir spennende å se hva de kommer opp med.

Og fra en artist har jeg allerede blitt lovd ett mektig svært show og ett fantastisk sceneantrekk. Det lover jo bra. 🙂