Gode minner for 14 år siden

Nytt år og etter ett års fravær kunne vi se frem til en norsk finale. Oslo Spektrum var åstedet og NRK slo til med 12 låter i finalen. Nytt av året var at finalen også ble sendt på internett, det var kun telefonstemmer som talte for resultatet og NRK tillot utenlandske komponister å være med.

Det førte til at svenske Thomas G:Son fikk med hele to låter i finalen og en av dem hadde en supertrio sett med Grand Prix-øyne. Kikke, Lotta og Bettan hadde tonnevis med Grand Prix-erfaring og det er vel mulig at det var en refusert låt fra den svenske uttakningen som med norsk tekst av blant annet Bettan selv ble funnet god nok i Norge. Disse tre damen var egentlig opptatt med ett show i Göteborg, så de måtte avlyse et show på finalelørdagen for å være med i norsk finale. De kom seg til superfinalen, men endte sist der. Dog, bare 16 lusne telefonstemmer bak låten som endte på tredje plass.

Den låten sunget av Birgitte Einarsen som het «Good Evening Europe» var en riktig smiskelåt til et europeisk publikum. Og låten var i tillegg veldig fengende.

Kampen om seieren skulle stå mellom to rolige låter og det ble en ung kar trygt plassert bak et piano som trakk det lengste strået. Jostein Hasselgård sang «I’m Not Afraid To Move On».

Ellers skapte pauseinnslaget dette året mye rabalder. Man skulle liksom lage en hylding til latvisk kultur og endte opp med å presentere noe som i høy grad var russisk kultur. Og siden det bare var ett drøyt ti-år siden Latvia kom seg ut av Sovjetunionen mente mange latviere at denne hyldesten i stede var ett hån mot Latvia. Ambassadøren vår i Riga måtte pent be den latviske presidenten om unnskyldning.

Over til arrangørbyen Riga som har en meget vakker gamleby. Og det var nesten som å være hjemme i Norge. Her var det Narvesen, Dressmann og Statoil. Og den Rema-butikken jeg var inne i hadde ett vareutvalg de hjemlige Rema-butikkene bare kan drømme om.

Dette året bodde jeg på et offisielt hotell og der bodde også den rumenske artisten. Og hun var hyggelig hun.

De artistene vi husker best var nok den russiske jente-duoen t.A.T.u. De kunne det med å skape oppstyr. De oppførte seg som to bortskjemte drittunger på prøvene og den holdningen tok de med seg på pressekonferansen. De satt og skriblet på ett papir og brydde seg ikke om spørsmålene de ble stilt av pressen. Det hadde man da presseansvarlig å ta seg av. Det eneste de sa var følgende på ett spørsmål om hva de ellers gjorde under oppholdet i Riga: «Vi er på rommet og har hemningsløs lesbe-sex med hverandre». Artistene hadde egen kafe dette året, men den ene av jentene måtte jo bare gå i kafeen i pressesenteret da hun plutselig ble tørst. Og skapte totalt kaos med å gjøre det. Og til tross for det faktum at sangstemme åpenbart ikke var en kvalitet man trengte i denne sang-duoen endte de opp på en tredjeplass, bare 3 poeng bak førsteplassen.

For kun et simpelt poeng mer fikk gruppen Urban Trad fra Belgia. De stilte med en låt sunget på ett oppkonstruert språk og de hadde en så bra fremføring at de absolutt fortjente sin andreplass.

Noen andre som overrasket resultatmessig var østeriske Alf Poier. Han var litt av en snåling som det «alle» tippet var den garanterte sisteplassen. Men, «alle» tar av og til veldig feil så det faktum at Alf kom på 6.plass var det vel ingen som forutså.

Norge kom fra det store intet og sikret seg en flott 4.plass. Hele tre 12’ere fikk vi så når man vet at norsk presse hadde veldig små forventninger til låter må dette kunne sies å være absolutt en bra plassering. Og best av de nordiske landene. For, dette endte med å bli en sterkt nordisk år. Sverige kom på 5.plass og Island på 8.plass. Og de to siste nordiske landene var ikke med på grunn av plasseringen året før. For øvrig mente den norske kommentatoren Jostein Pedersen at den svenske duoen Fame hadde sjarme på høyde med en Ikea-kommode.

Et land som virkelig fikk ett resultat-krasj var Storbritannia. Til dels veldig sur sang ble belønnet med null poeng og hvem hadde vel trodd at det landet noen gang skulle ende sist i en finale.

Over til vinneren, Tyrkia hadde før denne finalen ikke akkurat en veldig imponerende rekke av plasseringer. Men, endelig traff de spikeren på Grand Prix-hodet og det med en låt med sterkt tyrkisk særpreg. Seieren ble sikret da den siste juryen fra Slovenia delte ut sine stemmer. Belgia ledet på dette tidspunktet, men de fikk bare 3 poeng. For siden Tyrkia fikk 10 poeng og Russland 12 poeng ble det tyrkisk seier. Og dette er vel siste gang avstemmingen ar vært så spennende.

Tyrkiske Sertab Erener fikk en hit i mange land og vi fans gledet oss til å komme til dette eksotiske landet året etterpå.

Min favoritt dette året skal vi til motsatt ende av Europa i forhold til Tyrkia for å finne. Den sterke balladen til portugisiske Rita Guerra gjør inntrykk på meg. Og hvis jeg ikke husker feil er det vel en av de få portugisiske låtene hvor deler av låten har blitt sunget på engelsk. Rita fikk bare 13 poeng og endte på 22.plass. Men, det gjør ingenting, fin låt var det.