11. mar, 2018

For ett eventyr

Og for en kveld det ble. Uten tvil en av de beste MGP vi noensinne har sett på norsk TV. Og vi klarer oss helt greit uten avstemming når dramaturgien legges opp slik den ble gjort i år.

Det var neglebitende spennende helt til vinneren skulle avsløres og det var umulig å vite hvem av de to som stod igjen som gullfinalister som skulle dra det lengste strået.

Og til slutt ble det altså Alexander Rybak, som allerede har tonnevis med vinnererfaring som skulle, til sin egen store glede, få seg en ny tur ut i Eurovision-universet.

Ut fra reaksjonen på netter er han ikke like velkommen som sist, for av en eller annen merkelig grunn er årets norsk bidra glitt av et elsk-hat-bidrag.

De som liker det virkelig elsker dette, men de som ikke gjør det kan knapt nok få dratt denne låten langt nok ned i søla.

Vel, de som vil dyrke negativiteten sin får gjøre det, personlig synes jeg vel at man heller bør bruke energien sin på det man liker og ikke på det man misliker.

Og jeg liker Alexander som dere ser på bildet og tro meg han følger med på hva som sies om han. Han hadde lest min dom over han i artikkelen jeg var med på i ESC-Norge og hadde fått med seg at jeg gav han 9 av 10 feler. Og jeg hadde skrevet at jeg måtte se fremføringen hans før jeg kunne gi han topp-score. Og da måtte han spørre om jeg var fornøyd med den. Noen jeg naturligvis kunne bekrefte at jeg var.

Alexander er en kar som bryr seg og som gir av seg selv. Og som vi så på TV-sendingen i går så har han nervene langt utenpå kroppen til tider. Det gjør bare at jeg liker han bedre.

Det var mine to favoritter som kom til gullfinalen og vi skal ikke glemme Rebecca opp i alt dette. Jeg tør påstå at en ny stjerne ble født i går. Og siden vi begge jobber med regnskap har vi et slags felleskap, men jeg sa til henne at hun nok legge regnskap på hyllen for det er artist hun bør være. Og jeg håper å få se henne ett annet år i MGP.

Men, en jeg får se igjen om noen måneder er Alexander Rybak og jeg gleder meg til å heie på ham i Lisboa.