12. nov, 2018

Var alt bedre før - politikk

I våre dager er politikk liksom forbudt i Grand Prix, men jeg vil vel heller si at man må være mer kreativ for å gjøre politikk upolitisk.

Ta den ukrainske vinnerlåten fra 2016 for eksempel.

Landet hadde nettopp opplevd en krig med Russland, men så sang de om en opplevelse fra andre verdenskrig og vipps, så var sangen ikke politisk.

I år stilte både Frankrike og Italia med låter som må kunne sies å ha tydelige politiske undertoner, men likevel var de upolitiske nok til å slippe gjennom Eurovision sitt politiske nåløyet.

En sang som ble ansett å være for politisk var det bidraget Georgia skulle ha bidratt med i 2009.

«We Don’t Wanna Put In» sang Stephane & 3G, men de ble bedt om å endre teksten da den ble ansett litt på kanten siden presidenten i arrangørlandet Russland som kjent heter Putin.

Det nektet de å gjøre og trakk seg likegodt fra konkurransen.

Da var det enklere tilbake i tiden og vi må trekke frem en norsk bidrag her.

«Samiid Ædnan» var et innlegg i debatten om Alta-elva skulle bygges ut for å produsere elektrisitet.

Den endte med å bli en Grand Prix-slager av rang og Alta-elva ble ikke bygget ut så mye som opprinnelig planlagt, så da virket vel sangen da?

Nå var riktignok vår låt fra 1980 om innenriks politikk så da spørs det om den hadde vært ulovlig etter nåtidens regler.

Men, en som garantert ikke hadde sluppet gjennom er det greske bidraget fra 1976.

I sangen «Panagia Mou, Panagia Mou» som betyr «Min Frue, Min Frue» som igjen egentlig refererer til Jomfru Maria synges det om den tyrkiske okkupasjonen av Kypros.

Og her spares det ikke på kruttet, det sies at sangerinnen Mariza Koch ble truet på livet hvis hun fremførte sangen, men damen tok sjansen og overlevde.

Her synges det om flyktninger som bor i telt og tidligere fruktbare jorder ødelagt av napalm-bomber. Stygge greier med andre ord.

Tyrkia viste denne finalen, men akkurat denne låten slapp det tyrkiske publikum unna, de spilte at tyrkisk nasjonalistisk sang i stedet.

Uansett, dette er en sterk fremføring og jeg synes det fortjener ett gjenhør.