Tenk at der er 50 år siden denne MGP-låten

Med unntak av 1960 hvor det var 6 låter i finalen hadde det vært 5 låter som kjempet om seieren.

Men, siden låtene ble fremført 2 ganger med forskjellige artister var det på en måte 10 låter i finalen.

I 1969 bestemte de seg for å droppe dette dobbeltspillet og lot det være ti unike bidrag.

Kirsti Sparboe fikk dobbelt så mange stemmer som neste låt på resultatlisten og fikk dermed en enkel reise for å få billetten til finalen i Madrid.

Dog, ble hun og komponisten Arne Bendiksen sendt rett til ett debattprogram etter seier det teksten på låten ble hudflettet for å si det mildt.

Men, damen dro til litt omstridte Madrid, husk på denne tiden var Spania et diktatur, med godt mot.

Ifølge henne selv ble hun ansett å være en av favorittene, men det gikk ikke slik gitt.

Kun ett skarve poeng fra Sverige var alt hun rasket til seg og sisteplassen var et faktum.

Dog, hun var først ute med noe og det var å ha med korister.

Eller du-du-a-jenter som de av og til ble kalt på den tiden.

Men, oj, oj, oj, dette er litt av en evergreen da og en låt til å bli glad av.