Uplassert, men fortsatt bra - 1989

I de riktig gode gamle Grand Prix-dager fikk alle de deltagende låtene utdelt poeng og som deltager reiste man altså hjem med en plassering i bagasjen.

Men, siden 2005 har faktisk de fleste deltagere i MGP fått det litt tvilsomme ordet «uplassert» som takk for sin innsats.

De har ikke kvalifisert seg til superfinalen og da ender man opp skal man tro på NRK på delt plass bak de som gikk videre til gullfinalen.

Hva alle disse uplasserte artistene synes om å være uplassert vites ikke, men for en som liker å ha tallene i orden er det noe som mangler.

For meg er det bedre at mim favoritt-låt i en norsk finalen ender på 8.plass enn at den blir «uplassert».

Jeg velger derfor å lage en serie om låter som ble uplassert i sin norske finale.

Som tidligere nevnt har dette skjedd hvert år siden 2005, men det skjedde faktisk en gang tidligere.

Dette var faktisk ikke hvilket som helst år, det var tilbake i 1989.

Det året satt det 5 juryer på plass i hallen i som i første omgang sendte 3 av de 9 deltagende låtene videre til gullfinalen.

Og da startet bråket, for blant de tre som gikk videre fant man ikke publikumsfavoritten Jahn Teigen.

Publikum til stedet i salen reagerte med pipekonsert og da Jahn Teigen utenfor kamera kom inn for å takke for «oppmerksomheten» holdt hele TV-sendingen til å spore helt av.

Den stakkars programlederen Øystein Bache hadde sin fulle hyre med å gjenvinne kontrollen over publikum.

At hjemmefavoritten Britt-Synnøve Johansen vant ble ganske så overskygget at Jahn Teigens låt «vant» det norske publikummet.

Låten «Optimist» har faktisk hatt ett så langt liv at den sist høst fikk sin egen musikal, det kan ingen andre MGP-låter skryte av.

Så da er det faktisk på sin plass at akkurat denne låten får starte denne serien.

En ting er jeg 100% sikker på, den låten hadde kommet mye lenger opp på resultatlisten enn det «Venners Nærhet» gjorde i Lausanne