30. jul, 2020

MGP - 60 deilige år - 1977

En ting skal NRK sin behandling av MGP ha.

De har aldri vært redd for å prøve nye ting.

Dette året ble MGP veldig distriktsvennlig.

Man måtte sende inn sine håpefulle MGP-bidrag til NRK distriktskontor der man bodde.

Der valgte en lokal jury ut 4 låter som skulle få kjempe om rettigheten til å synge i den norske finalen.

Siden Østlandet er så folkerikt hadde den finalen 6 deltagere og her fikk de to beste dra til finalen.

SMS var som kjent ikke oppfunnet da så det var poststemmer som var greia den gangen.

Ryktene sier at noe komponister delte ut ferdigfrankerte postkort for at publikum skulle stemme på vedkommende sin låt.

Ikke at det hadde hjulpet i finalen, der var det en jury som bestemte.

Distrikts-finalene ble bare sendt på radio i sitt distrikt som jeg tviler på om noen har hørt alle disse.

Uansett, man endte opp med 6 låter som skulle kjempe om retten til å dra til finalen i London.

Det var bare 2 av låtene som endte opp med samme artist som i distrikts-finalen.

Egentlig skulle det bare ha vært 1, Rune Larsen sang Robåt-Rock i Vestlandsfinalen.

Helge Nilsen skulle ha sunget den i finalen, men måtte trekke seg og da fikk herr Larsen sjansen i selve finalen.

Noe som ikke falt i god jord i de kristne kretser der Rune Larsen vanket, låten og han svingte for mye på TV vist nok.

For en ung Senja-væring var det naturligvis meget stort at en som bodde på samme øy var den nordnorske representanten.

Axel Gran var vel egentlig søring, men det var glemt og jeg digget låten hans også.

Etter at 3 av 7 juryer hadde kjempet faktisk låten om seieren, men så var det stopp og det ble «bare» 4.plass.

Det var bidraget fra Trøndelag som stakk av med seieren, men det var ikke uten hjelp av en «fremmedarbeider».

For jeg har vel aldri hørt at Anita Skorgan har noen spesiell tilknytning til denne delen av Norge.

Muligens hadde hun heller ikke så mye erfaring med casanovaer enda, uansett det var det hun sang om.

Hun vant en ganske så overlegen seier og fikk dra til London om en noe forsinket.

Dette året ble nemlig den internasjonale finalen utsatt grunnet en streik.

Endelig fremme i London skapte den gang unge frøken Skorgan en smule furore.

Ikke låten, en delt 14.plass og Sverige bak oss var helt greit det.

Nei, en ting er at hun fikk sånn sceneskrekk at hun låste seg inne på do og måtte overtales til å komme ut og synge.

Det faktum at hun drakk alkohol på en åpningsfest som ble filmet for å vises som postkort på selve finalen ble ikke godt mottatt av NRK.

At en ung norsk sunn jente drakk slik svineri skulle ikke Europa belemres med så BBC måtte skrape hele postkortideen sin.

Dermed er postkortene dette året kun bilder av ett mer elle mindre uinteressert publikum, som ser ut til å blitt forvist til å være til stede denne kvelden.

Man får håpe at «Casanova» fikk litt sving på dansefoten deres.