Mangt og mye om Grand Prix og Eurovision

15. jul, 2019

Man skulle jo tro at det å konkurrere på hjemmebane skulle være en slags fordel.

Vel, de seneste årene har vist at det nesten heller er en ulempe i vår kjære konkurranse.

Mye skyldes nok at man er direktekvalifisert og dermed ikke har med seg det løftet man fikk i sin semifinale.

Og så kan det også nesten virke som om de som stemmer synes at fjorårets vinner-land fikk «kvoten» sin i fjor.

Juryene mente faktisk at denne låten ikke fortjente ett eneste poeng, for de 12 poengene de fikk fra Hviterussland i finalen viste seg til slutt å være feil.

Selv synes jeg det var litt snålt at denne store balladen skulle ende såpass langt ned.

Kobi leverer varene sine i en litt pompøs ballade uten å bikke over å bli over-pompøs.

Vokal er dette også bra selv om han blir satt litt ut av publikums begeistrede reaksjon på låten hans.

De jubler faktisk så mye at han overdøves til tider og han bryter ut i gråt når sangen er over.

Så mye mulig at de som stemte syntes det ble for mye av det gode på de gale måtene, forstå det den som kan.

12. jul, 2019

Midt i direkte-kvalifiserte-land-grumset var det altså vår hviterussiske venninne ZENA plasserte seg.

Nå viste det det seg i ettertid at det var en stemmefeil av ett jurymedlem som gjorde at hun i det hele tatt kom seg til finalen.

Og stemmerotet sluttet ikke der, jurymedlemmene skvaldret for mye på sosiale medier om hvordan de stemte i semifinalen så de mistet jobben i finalen.

Der klarte de å gi poeng til de 10 landene på bunn i stedet for de ti landene på topp noe som blant annet førte til å Norge mistet en plass på resultatlisten.

Nå skal vi ikke gi ZENA skylden for noe av dette og hennes dårlige resultat faller nok mer på henne egne skuldre.

Første regel når man skal synge en låt med masse tempo er å ha kondisjonen som trengs for å ikke miste pusten.

Pust er som kjent en kjekk ting å ha nok av når man skal synge sånn passe rent og pent og sterkt nok.

Her svikter det ofte og det vi så og fikk høre ble veldig heseblesende litt for ofte.

Det kan være en veldig tynn linje mellom å kle seg sexy og kle seg litt mer horete.

Selv synes jeg vel hun endte på det siste alternativet, men det var for svak vokal som ødela mest da.

10. jul, 2019

Selv om jentene i S!sters ikke fortjente ett eneste poeng ifølge de som tok opp telefonen og stemte unngikk de sisteplassen.

Dette takket være det faktum at juryene likte dette såpass godt.

Spesielt den danske juryen som underlig nok syntes dette var den tredje beste låten av dem alle.

Forstå det den som kan, for de fleste sliter med å finne noe likandes her.

Nå skal de to jentene ha at de vokalt var ganske så stødige om enn litt ufokusert på oppgaven.

Det er rett og slett ingen mål og mening med låten og hvis dette skulle handle om kvinnelig styrke så sviktet de vel oppgaven.

Man skulle tro at dette landet som gjorde det så bra i fjor hadde lært av de tingene de gjorde rett i fjor.

Men, så grundig feil kan man altså ta, dette ble en heller mørk, trist og traurig affære.

Har vel en følelse at dette ble kveldens første tissepause for mange.

Og da hadde vel låten en funksjon de aller fleste syntes var grei.

8. jul, 2019

Da entrer vi selve finalen og nok en gang stod «kampen» om sisteplassen blant de direktekvalifiserte.

Når fire av de fem siste er fra sistnevnte gruppe så kan man lure på om det i det hele tatt er en fordel å være rett i finalen.

Pop-nasjonen i Europa fremfor noen Storbritannia har nå fått seg en fin samling med sisteplasser gitt.

I år klarte de faktisk å sende (riktignok en svensk en) låt av ganske så bra kvalitet.

Men, når artisten Michael Rice virker å ha glemt å varme opp stemmen sin før han gikk på scenen går det oftest galt.

Det første minuttet er en lidelse vokalmessig før han tar seg sammen og sammen med koristene fører låten passe trygt i land.

En annen ting er at han også bruker veldig lang tid før han skjønner at han er på TV og kommer i kontakt med kamera.

Da er det dessverre altfor sent til at de som stemmer skal bli imponert nok til å stemme.

Kan ikke dette landet snart sende en etablert artist som kan dette med å opptre på live TV.

Og hva den norske juryen tenkte på når de syntes at dette var det niende beste låten av alle kan man bare lure på.

5. jul, 2019

Jentene i den polske gruppen Tulia ble også offer for ett jurymedlem som ikke forstod hvordan vedkommende skulle rangere låtene sine.

Supersynd for dem, spesielt når de manglet bare 2 poeng for å nå finaleplassen.

Høyst sannsynlig også mega-dumt for dem at veldig få land i deres semifinale har store mengder med polske fremmedarbeidere.

Dermed fikk de like mange poeng fra jury og televoting og det holdt altså ikke helt inn denne gangen.

Uansett, det er nå ting med fremføringen de kunne ha forbedret også da.

Dette er en låt med masse styrke, men den synes jeg mangler i fremføringen.

De fire jentene bare står der i sine flotte nasjonaldrakter og synger låter sin rimelig feilfritt vokalt.

Men litt trøkk og en slags form for sjarme mangler totalt.

Det kan nesten virke som om det kjeder seg der oppe på scenen og bare bil bli ferdig.

En tabbe av dimensjoner når man er med i en TV-sendt konkurransen.