Mangt og mye om Grand Prix og Eurovision

28. nov, 2020

Det faktum at man stiller med en veldig dansbar låt som får publikums dansefot til å rykke er ikke noe sikkert kort i ESC-sammenheng.

Nå som man i tillegg skal høres og sees med profesjonelle øyne og ører som teller 50% er det faktisk blitt verre.

Og i kampen for å bli lagt merke til er det noen som prøver å putte inn litt for mange sprell.

Det parret med det faktum at man faktisk bør synge sånn passe rent og uanstrengt går ille alltid sammen.

Nå er kanskje ikke Ungarn kjent for å være et disko-land, men denne lørdagen er de det.

Samme år som vår egen Alexander Rybak røsket til seg mesteparten av poengene hadde jeg en liten diskofavoritt på sidelinjen.

Ungarske Zoli Adok smilte så pent og stilte med sin egen vakre kropp + ikke mindre enn tre smekre jenter i en energisk dans.

All denne vakkerheten til tross og en vokal presentasjon som var innenfor vendte Europa tommelen ned.

Mye mulig at Zoli er den eneste artisten i ESC-historien som har sunget mens han var i en salto.

I grunn var det bare aserbajdsjanerne som gav ham halvparten av alle poengene han fikk som ble imponert av dette.

Og meg da som fikk tatt bilde sammen med ham husker jeg.

Unge herr Adok ble født i 1976 startet sin karriere i 2000 og har gitt ut 2 album.

Det viser seg at han egentlig ikke var førstevalget til ungarsk TV i 2009.

Førstevalget ble disket og andrevalget ville plutselig ikke delta så da fikk Zoli turen til Moskva.

Den turen kom han altså ganske tom hendt hjem fra men han har definitivt ikke lagt sangstemmen og danseskoene på hyllen.

Siden 2012 har han opptrådd på diverse luksuriøse cruise-båter rundt omkring i hele verden skulle jeg tro.

Ikke mindre enn hoved-vokalist er han så han får dermed danse og sunget fra seg på bøljan de blå.

Undres om han drar låten «Dance With Me» for hans eksklusive gjester?

Uansett håper han får gitt din dansefot litt bevegelse denne lørdagen.

26. nov, 2020

Flott internasjonal finale året før dog med dårlig resultat for låten vi deltok tok ikke motet fra de som jobber med MGP hos NRK.

Per Sundnes var fortsatt hovedansvarlig for utvelgelse av låter og nok en gang var det stort spenn i hva slags låter vi fikk høre.

Kjendisstatusen på de deltagende hadde nok tatt en liten tur ned, men det skader da aldri å få nye flotte artister å forholde seg til.

Ørland, Florø og Skien arrangerte delfinaler, mens Sarpsborg nok en gang var byen man dro til for å få en Siste Sjanse.

Det er mye mulig at MGP-redaksjonen sparer de beste rosinene i pølsen til siste delfinale.

Det skulle nemlig vise seg at for tredje året på rad så var det Skien som fikk være byen der årets vinner fikk sin fremføringsdebut.

Og for en debut for nordmenn flest Stella Mwangi med opprinnelse fra Kenya hadde.

Hennes hyllest til sin bestemor og hennes visdomsord falt virkelig i smak hos mange.

Størst kamp om seieren hadde hun med gruppen The BlackSheeps som hadde blitt kjent etter at de vant Junior Grand Prix noen år tidligere.

Begge disse sang i Skien og de to andre som tok seg til gullfinalen Sie Gubba og The Lucky Bullets hadde også noe til felles.

De hadde nemlig begge måtte ta seg en tur innom Siste Sjanse-sendingen helgen før og nøt dermed godt av å ha fått vist seg frem på TV nylig.

Uansett, det var eksotiske afrikanske rytmer som skulle forsvare de norske fargene i Düsseldorf.

I ukene før ESC var Norge relativt høyt oppe på listene, men vel fremme i Tyskland skulle det ikke helt gå veien.

Dessverre ble Stella syk bare dager før sin fremføring og det var en ganske så redusert versjon av henne vi fikk se i den første semifinalen.

For de av oss som er overtroiske gjorde vel heller ikke det faktum at hun startet på «dødens» startnummer 2 saken bedre.

Da var flotte listeplasseringer på VG-lista muligens en fin trøst for Stella, at låten hennes var og er kul er det absolutt ingen tvil om.

24. nov, 2020

Nytt tiår og hele sirkuset skulle skje på hjemlig grunn.

Og selv om NRK omtrent tømte kassa for å arrangere en flott internasjonal finale var de ikke gnien når det gjaldt MGP heller.

Ørland, Bodø og Skien avholdt delfinalen, mens vi måtte over fjorden til Sarpsborg for å se Siste Sjansen-showet.

Genre-bredden var enorm, kjendisfaktoren behagelig høy så det var tydelig at mange ønsket seg en tur ut på Fornebu i mai det året.

Dermed var finalen i Oslo Spektrum noe av det beste vi har sett og hørt gjennom denne konkurransens 60 år gamle historie her i landet.

Sikre kort og storheter som Maria Haukaas Storeng, Venke Knutson, Maria Arredondo og Aleksander kom seg ikke til gullfinalen.

Dit kom i stedet A1, Didrik Solli-Tangen, Keep of Kalessin og Bjørn Johan Muri.

Sistnevnte trengte en runde innom Siste Sjansen og tok en behagelig hevn med å bli det årets største hit fra finalen.

Vinneren ble den på forhånd minst kjente Didrik Solli-Tangen, men kraftballade de luxe hjalp han til en betryggende seier.

En imponerende stemmeprakt er heller ikke å forakte når slikte ting skal fremføres.

Didrik har vel i ettertid innrømmet at denne seieren kom litt for tidlig i hans karriere, han var ikke helt klar for alt sirkuset en slik seier fører til.

Mye mulig at det er litt av grunnen til at fremføringen i den internasjonale finalen med det litt håpløse startnummeret 3 ikke var helt der den burde være.

Første halvdel av fremføringen er mildt sagt skurrete vokal, men han tar seg opp mot slutten.

Dette til tross, denne låten betyr mye for meg, dagen etter den vant MGP døde faren min så da har den en kobling som betyr noe for meg, mitt hjerte var en helt spesiell plass.

21. nov, 2020

Nå skal vi på disko dere.

Og det antagelig mest fengende bidraget fra Bosnia og Hercegovina.

Tenke seg til at deltagerne fra dette landet bare 10 år tidligere med nød og neppe kom seg til den internasjonale finalen grunnet krigshandlinger.

Nå var åpenbart de minnene lagt langt ned i skuffen og disko-bekledningen tatt frem til fulle.

Deen sang «In The Disco» formelig så paljettene spratt rundt på scenen.

Flankert av ikke mindre en tre sparsommelige kladde damer som svingte på det de hadde av kroppsdeler.

Og de to koristene i bakgrunnen kunne vel i grund svinge de også.

Det svingte såpass at låten kom på 9.plass og dermed sikret han landet sitt automatisk finaleplass påfølgende år.

Den dengang 22 år gamle Fuad Backovic fremstod som en tynn liten spjæling av en gutt med litt feminin fremtoning som trådde sine disko-sko ute i det store utland.

Allerede som ung startet Deen sin musikalske karriere og første store ting han gjorde var å være med i boybandet 7Up.

To album ble det med dem før har startet en solokarriere.

Den gav oss 3 nye album før han bestemte seg for å avslutte sin musikalske karriere i 2008 for å bli motedesigner.

Hvor godt denne karrieren har gått vites ikke for i 2016 var han tilbake på ESC-scenen.

Da var han «plutselig» blitt mann med maskulint fremtoning og diskostyret var byttet ut med en stor balkanballade.

Det var dessverre ikke et altfor smart trekk, låten tok seg ikke videre til finalen nemlig.

Og siden har vi dessverre ikke sett våre bosniske og herzegovinske venner på ESC-scenen.

Men, vi kan jo heller lengte tilbake til de gode gamle disko-dagene og ta oss en svingom.

19. nov, 2020

Noen gang bare skruer man perfekt passe på alle de rette knappene og man ender opp med ett perfekt produkt for å vinne ESC.

Mange vet kanskje ikke at dette årets vinnerlåt «Fairytale» i utgangspunktet var en ballade, men ned et korrekt mengde ompa ble den rett og slett ustoppelig.

Det skader jo ikke å ha en artist som både spiller fele og synger med en sjarme som kunne fått steiner til å smelte.

Sleng ett kult sceneshow opp i kurven og så har man en vinner, noe mange faktisk skjønte allerede 7.februar da Alexander Rybak for første gang presenterte låten sin.

Da var det over 3 måneder til internasjonal finale, men allerede da begynte noen å bestille hotellrom i Oslo for mai 2010.

Selv hørte jeg «Fairytale» allerede før jul i 2008, men vinnerpotensialgenet mitt er nok heller dårlig utviklet er jeg redd.

Ikke før selve finalekvelden 16.mai i 2009 gikk det opp for meg at mitt land ville vinne.

Selve MGP-sesongen inneholdt hele 21 låter som også var ny rekord.

Kongsvinger, Bodø og Skien avholdt delfinalene, mens Ålesund holdt sistesjansen.

Dette årets sistesjanse inneholdt livefremføring av låtene og en cup for å finne de to siste finalebidragene.

Selve MGP-finalen tror jeg vel neppe de som var tilstede på glemmer med det første.

Jeg kan nesten ikke annet enn å synes syng på Tone Damli Aaberge som også fikk en hit med sin låt «Butterflies» jeg holdt på å si til ingen nytte.

Hadde hun bare stilt ett år senere med sin låt hadde hun nok også kunne fått innkassert seg en seier.

Nå skulle det vise seg at det telefonstemmende norske publikummet skulle gå amok med telefonene sine.

Hele 715.888 telefonstemmer er ett stemmetall som er helt sykt spør dere meg.

Mindre syk ble ikke opplevelsen i Moskva der Alexander klarte å holde roen til tross for det enorme presset det må være å være tippet til klar seier.

Superklar seier ble det og på pressekonferansen etter seieren sa Alexander at han først og fremst var lettet at han hadde klart å takle forventningspresset.

På det personlige plan var det superkult å oppleve seieren fra første rekke så den opplevelsen er nok en av de beste i min MGP/ESC-karriere.

Og nå var det vi som skulle ha ESC-sirkuset hos oss igjen, 14 år etter forrige gang.