Mangt og mye om Grand Prix og Eurovision

26. feb, 2021

Noen ganger er det sånn passe greit å ha en slags forklaring på hvorfor en låt ikke når gullfinalen.

Men, det er ett par av årets «uplasserte» låter jeg sliter litt med å finne en god forklaring på.

En av dem er låten vår venn KIIM sang.

Helt nydelig fremførelse, flott innlevelse i låten og en enkelt effekt med en danser inne i ett slags bur.

Hva kan gå galt liksom, vel noe gjorde det.

Vanligvis ville en slik låt vært en temmelig sikker gullfinalelåt for det norske folk har sansen for slik musikk.

Jeg tror vel at den største «feilen» med denne låten er at unge herr Hagen ikke fikk mobilisert nok til å stemme for seg.

Mye mulig han burde mobilisert bygge-bransjen siden han har en lagerjobb i ett at varehusene som selger slikt.

Stem på KIIM og få 10% på veggpanel eller noe lignende.

Vel det gjorde han åpenbart ikke og da nytter det lite at alt det som foregikk på scenen stemmer dessverre.

Føler vel litt savnet av en fagjury her kan man si.

25. feb, 2021

Fire vokalsterke karer fra samme kant av landet, hva kan gå galt liksom.

Jeg er en av de som synes det er veldig tullete at vi aldri får vite hvordan det gikk i den første runden.

Alle som ikke går til gullfinalen endre liksom opp på 5.plass.

Eller uplassert som det også kan kalles.

Nei da har jeg mer sansen for at disse gutta hadde fått vite hvor langt de var unna en finaleplass og det tror jeg vel de også kunne likt å ha vist.

Våre venner fra Stavanger hadde stor tro på sin egen låt så de endret fra norsk til engelsk tekst når de stod på finalescenen.

For meg ble det litt nedtur, litt av sjarmen i låten forsvant ut med vrakingen av det norske språket.

De var penere i tøyet under finalefremføringen, men samtidig fremstod de ikke helt som en samlet gruppe.

Greit nok at de vekslet blikk av og til men det ble litt en slags konkurranse om hvem som kunne synge høyest.

Noen toner som var litt på ville veier kunne man også høre.

Føler vel også at kraften i låten ikke kom like mye frem denne kvelden som den kvelden vi fikk høre dette på norsk.

Da regner jeg med at alle har fått med seg at jeg gjerne hører låter på det norske språket i MGP-finalen.

24. feb, 2021

At alle gode ting er tre hjalp åpenbart ikke for vår sørlandske venninne Raylee.

Hun tok seg like greit til finalen i år som i fjor så finaleteft har damen.

Fra første gsng vi så showet gjorde hun visse endringer og de var vel ikke helt til det bedre.

Jeg likte den blå drakten hun hadde i delfinalen mye bedre enn den kunstløpdrakten hun serverte oss i finalen.

At mega-fletta var tilbake talte ikke til hennes fordel heller.

Hun sang en reinspikka 80-talls-låt så da var 80-talls-krøllene fra delfinalen også bedre.

Rent sangmessig er det liten tvil om at denne damen kan både synge og danse uten den helt store anstrengelsen åpenbart.

Må vel også si at jeg mistet pusten ett lite millisekund da Raylee dro i dusjsnora og den brukte litt tid på å reagere før vannet gikk.

Vannet gikk dessverre ikke for vår venninnes drøm om å få synge for Norge i Eurovision.

Mulig at mange mente at dette ble litt for mye show og litt for lite sang.

Showet var også såpass heseblesende at sjarmen vi vet artisten innehar ikke kom helt frem.

Hvis Raylee skulle finne på å prøve seg igjen kan hun jo ha ordtaket «På det fjerde skal det skje» i bakhodet hvis hun ønsker er drivkrav for en ny deltagelse.

23. feb, 2021

Synes vel jeg må ta ett dypere dykk inn i hver enkel fremføring på finaledagen.

Dog bør det vel sies at hovedgrunnen til at alle de åtte låtene som ikke kom seg til gullfinalen ikke gjorde akkurat det kan oppsummeres i to ord.

TIX og KEiiNO.

Det hadde vært ett tsunami-jordskjelv av dimensjoner hvis disse to ikke hadde kommet seg til en gullfinale.

TIX som den største popstjernen vi har i Norge akkurat nå og KEiiNO som de heteste MGP-yndlingene vi har hatt på lenge.

Så i bunn og grunn kan man si at de andre ti kjempet om to plasser.

Mulig at disse artistene følte litt som de andre artistene i 2018 må ha følt det når de fikk vite at Alexander Rybak skulle være med.

Når i tillegg de to andre som kom seg til gullfinalen var definitivt best i å mobilisere sine fans slet de åtte andre bidragene reelt.

Men, dette til tross, alle som stod på scenen gjorde en kjempeinnsats og har absolutt ingenting å skjemme seg over.

Tar for meg en og en artist og bruker like godt startrekkefølgen som grunnlag for når en låt blir vurdert.

Da blir det altså Atle Pettersen jeg starter med og han hadde fått det ærefulle oppdraget å starte ballet på årets finale.

Kan vel ikke helt si at jeg mener det var ett veldig godt valg, hadde vel håpt på en låt med enda mere smell en låten til Atle.

Ingen skal ta unge herr Pettersen på å ikke synge bra, ta seg godt ut, sjarmere i TV-rute og ja rett og slett gjøre en god jobb på scenen.

Kult show i rødlig toner hadde han også og det så kult ut på skjermen.

På mange måter lignet det på mye av det vi får servert i Melodifestivalen der de fleste fremføringene sitter som hånd i hanske.

Da nærmer man seg fort at ting blir litt for glatt og irriterende perfekt.

Den fellen gikk ikke Atle i, men den fellen han gikk i etter min mening er ett ikke altfor bra låtvalg.

Slike låter som «World On Fire» skriker radio-låt til meg og slike låter funker sjelden visuelt.

Denne låten funket rimelig bra visuelt, men selve låten ble nok litt for kjedelig og intetsigende for mange.

Det skjer ingenting i låten som gjør at den klarer å feste seg hos meg.

Og selv ikke en såpass rutinert artist om Atle klarer å lage gull ut av en låt som hadde litt for høy gråstein-faktor etter min mening.

22. feb, 2021

Med ett bilde fra fremføringen til TIX lånt fra NRK er det på sin plass med noen ettertanker.

Selve shovet:

Først og fremst er det bare å takke medvirkende artister og alle andre som har jobbet med dette arrangementet.

Til tross for alle de utfordringene det må ha vært på grunn av alle restriksjonene har det meste gått smurt kan det virke som.

Og hatten av til alle artister som har gjort flotte fremføringer til tross for at de viste at all takk de ville få etter opptredenen var litt applaus på boks.

Avstemmingen:

Selv om det kom inn ett sted mellom 1,5 og 2 millioner stemmer så da må være rekord-mye så kom det noen oppslag om stemmetrøbbel.

Jeg tviler ikke ett sekund på at resultatet hadde blitt det samme om absolutt alle stemmer hadde kommet frem.

Men, det faktum at NRK fortsatt må svare for seg når det gjelder avstemmingen viser at de enda har en vei å gå før dette blir en ikke-sak.

Noen krevde omstemming til tross for en seier på nesten 100.000 stemmer.

Vel, med mindre en ondsinnet KEiiNO-hater kom seg inn på stemmesystemet og gjorde slik at de mistet mange stemmer så må man slå seg til ro med resultatet.

En annen sak er om hele avstemmingen er slik den burde være.

Jeg finner det litt underlig at man velger å bare la folket bestemme all den tid vinnerlåten i Rotterdam skal bli vurdert 50/50 av publikum og en profesjonelle jury.

Vi risikerer at vi går på samme smell som i Tel Aviv der folket sa «Ja gjerne» og juryen sa «Helst ikke».

Skulle vel helst sett at den norske vinneren ble valgt på samme måten.

De eneste profesjonelle som har bedømt låtene er vel muligens musikk-anmelderne og de slaktet stort sett TIX og var jevnt over fornøyde med KEiiNO.

Dermed kunne kanskje resultatet sett annerledes ut hadde vi hatt en slik avstemming.

Så hvis Norge skal stille med en låt som skal kunne gå helt til topps bør kanskje NRK tenke i disse baner stemmemessig neste år.

TIX:

Vanligvis klarer bookmakerne å treffe ganske så bra og sett med gullfinale-øyne traff de bra da de fire som lå øverst faktisk tok seg dit.

Sjelden har vi vel ikke sett en større favoritt enn KEiiNO var der deres vinnersjanser var ett hav foran TIX som lå bak dem på akkurat den listen.

Det skulle liksom gå veien for våre tre venner i KEiiNO som vi vet hadde levert glimrende for Norge hadde de blitt valgt.

Men våre venner som tjener penger på at folk liker å betale for å tippe har muligens gjort en litt dårlig jobb når det gjelder artist-research.

De kan umulig ha fått med seg at TIX akkurat nå er den største stjernen på den norske pop-himmelen akkurat nå.

Hele 29 låter har han hatt inne på VG-lista siden han entret listen for første gang i 2015.

Hva man enn måtte mene om han som artist er det ett imponerende tall.

Sist vi sendte en så stor pop-stjerne til ESC må vel være Jahn Teigen da han var superpopulær på starten av 80-tallet.

Og vi skal ikke glemme at TIX har skrevet låter som har gjort det stort på verdensbasis.

Man skal ikke undervurdere noen som åpenbart har teften på å lage hit-låter.

Sjanser i semifinalen:

Noen av de som ble meget skuffet på lørdag har allerede utbasunert at Norge skal være glad om vi unngår sisteplassen i semifinalen.

Synes vel at det utsagnet høres mer ut som dårlig-taper-snakk enn en reel vurdering av låten.

Joda, det faktum at man er «superstjerne» i sitt hjemland er ingen garanti for suksess.

Det kan skje at TIX kan bli sett på som en snåling med englevinger som synger en standard boyband-låt.

Men, det kan også skje at man blir grepet av låten og fremføringen og vi dermed seiler rett til finale.

Tiden vil vise, først får vi se om det blir Rotterdam-tur i det hele og store.

Jeg har trua enn så lenge jeg.