Mangt og mye om Grand Prix og Eurovision

23. mar, 2019

Jonida Maliqi synger «Ktheju tokës» som betyr «Gjenopprett jorden» så alvorlige greier dette.

I Albania starter med julefeiringen med å ha nasjonale finale og da har de dessverre god tid til å «fikse» på låten sin.

Det har de gjort i år også, heldigvis har de beholdt faktum at låten synges på albansk, men resten av fiksingen kan diskuteres.

For den låten som føltes veldig sterk i den originale versjonen har i grunn blitt litt tammere i denne nye versjonen.

Jeg føler at den har mistet mye av styrken og kraften i låter og blitt veldig ordinær til å ha et såpass alvorlig tema.

Veldig synd, for det føles som masse av energien av låten nå er borte.

Heldigvis har vi hørt Jonida synge live og vi vet at stemmebåndene er riktig montert på damen.

Og dette er en type låt som kan bli så mye bedre hvis vokalisten virkelig levere på scenen.

Om hun blir akkompagnert av et show som understreker låten er jo lov til å håpe på.

Da vil nemlig melankolikeren i meg smile bredt.

22. mar, 2019

Katerine Duska synger «Better Love» og det kan jo sies å være på sin plass siden det kom litt for lite kjærlighet fra de som stemte i fjor.

Da stilte de med en låt som hadde klarer undertoner fra landet sangen representerte som mange greske låter har gjort.

En smule foruroligende muligens da siden årets låt total er blottet for noe som helst gresk.

I grund kunne det vært hvilket som helst land som kunne sendt dette.

Gresk TV sliter med økonomien så det spørs hvor mye penger de vil skyte inn på fremføringen på scenen i Tel Aviv.

I fjor betalte faktisk plateselskapet til artisten store deler av ballet og jeg tror vel at låten i seg selv ikke var sterk nok til å imponere de stemmeberettigede.

Går de i samme fellen i år blir dermed det store spørsmålet, for låten er vel ikke akkurat så spennende da.

I mine ører blir dette mer ordinært enn det blir spennende og her må noen gjøres skal dette legges merke til.

Man får håpe at de kreative sjelene som skal hjelpe Katerine her har noen skikkelig godsaker å komme med.

Og for dette landets skyld får man håpe at de lykkes.

21. mar, 2019

Eliot synger «Wake Up» og allerede meg sangtittelen sier han litt om utfordringen til denne sangen.

Dessverre er jeg litt redd for at mange vil finne dette litt kjedelig og kanskje duppe litt av under sangen.

Det er i så fall trist for dette er i grunn en veldig fin låt.

Massevis av melankolske undertoner gjør at dette går rett til hjertet på meg.

Og for meg er det noe deilig, men samtidig med en alvorlig undertone inne i denne låten.

Men, dette er en type låt som må gjøre inntrykk på andre måter enn det musikalske.

Her må det som skal gjøres på scenen planlegges nøye slik at man husker dette når det skal stemmes.

Det fikk dette landet ikke til å fjor og jeg er litt redd for reprise på akkurat dette.

Jeg håper på at Eliot gjør mine ord til skamme og gjør furore resultatmessig.

Så man får håpe at mange nok holder seg våkne og stemmer på denne låten.

20. mar, 2019

Etter mange år med populære del-finaler rundt omkring i landet virket det nesten som om at NRK villa ta livet av dem på verst tenkelig måte.

Og måten de valgte var å ha alle del-finalene samme helg og det på Folketeateret i Oslo men heller dårlig publikumsinteresse.

Lave seertall og en liten sal man ikke klarte å fylle var i grund bare sorgen.

Dog var den mange bra låter så det var ikke helsvart denne semifinalehelgen.

Heldigvis ble finalen en uke senere en mye bedre opplevelse og uten tvil var det den beste låten som vant.

Sin uerfarenhet til tross Carl Espen hadde det som skulle til for å levere den personlige låten han sang på en fremragende måte.

Vel fremme i København hadde han tatt enda noen steg og da satt fremføringen hans som støpt.

En åttendeplass er absolutt ingenting å være flau av, der er ef flott plassering.

Og da jeg traff Carl Espen på etterpå-festen etter årets finale bad jeg han om å gi ut mer musikk og det var noe på gang sa han.

Og i går fikk vi vite at delfinalene er tilbake neste år, kan det bli bedre?

For i morgen begynner min nedtelling til årets internasjonale finale.

19. mar, 2019

Ja tenk at det er ti år siden denne tsunamien av en låt skyllet over landet og senere over hele Europa.

Jeg er en av de få som kan skryte av at jeg hørte låten allerede i 2008 på en forhåndslytt hos Per Sundnes.

Mye mulig at jeg mangler et slags seiersfølelses-gen, jeg hørte ikke en internasjonal vinner da.

Ikke hørte jeg en vinner da Alexander Rybak fremførte låten sin i del-finalen i Skien 7.februar.

Faktisk hørte jeg ikke det heller da han vant tidenes mest overbevisende seier i en nasjonale to uker senere.

Så tungt har jeg for det at jeg faktisk ikke innså at vi ville vinne før finalekvelden i Moskva i mai.

De som ikke har det like tungt som meg på akkurat dette området begynte faktisk å bestille hotell-rom i Oslo allerede etter del-finalen i Skien.

Og som vi alle nå vet var det antagelig en veldig smart ting å gjøre, for er det noe utenlandske fans frykter ved en norsk seier så er det kostnadene å oppholde seg i landet vårt.

Okkesom, Alexander Rybak hadde funnet Grand Prix-gull med låten sin «Fairytale» og låten skinner meget sterkt på Grand Prix-himmelen.

Når får Norge lov til å sette neste stjerne på denne himmelen, kan det bli i år?