Mangt og mye om Grand Prix og Eurovision

2. jul, 2020

Siste runde med MGP i dette årtiet og de komponistene som allerede hadde vunnet ble invitert til å sende inn en låt.

5 av dem sa ja så da måtte det velges 5 bidrag til blant 418 innsendte bidrag.

Som dere skjønner, men hele 10 låter i finalen var det slutt med både lite og stort orkester.

Dermed fikk kringkastingsorkesteret regjere alene som leverandør av den musikalske støtten til artistene dette året.

Til tross for en del nye artister var det skikkelige ringrever både på komponist- og artistsiden som skulle vinne overlegent.

Både Kirsti Sparboe og Arne Bendiksen fikk dra på sin tredje ESC-tur.

Seieren i den norske finalen med «Oj, Oj, Oj, Så Glad Jeg Skal Bli» var ganske så overlegen.

Dobbelt så mange poeng som låten som kom på 2.plass «Lena».

For øvrig er låt som også ble en hit.

Dette året var første år med kvinnelig programleder, debutanten på det området var Janka Polanyi.

Enda en debut dette året er det faktum at årets vinnerlåt toppen hitlistene i Norge.

Noe av det skyldes kanskje den helt forferdelige behandlingen denne vinnerlåten fikk av NRK selv.

Av en eller annen merkelig grund hadde NRK fått det for seg at teksten til vinnerlåten burde analyseres av en kvalifisert person.

Da gav man likegodt jobben til en dansk universitetslektor og dommen var kanskje ikke så overraskende rett og slett totalslakt.

Dermed var kampen mellom finkultur og popkultur i full gang.

Den kampen var ikke pen, hvem som vant kan kanskje diskuteres, men PR-effekten for låten var uansett upåklagelig.

Stor lykke på hjemmebane, uten i det store Europa var det ikke mange som sa Oj, Oj, Oj om vår låt.

Sisteplass med 1 enslig poeng fra et svensk jurymedlem var hele gevinsten.

Kirsti selv skyldte på motstand på grunn av norsk selfangst.

Greit å ha noe å skylde på.

30. jun, 2020

De som trodde at årets MGP-vinner Ulrikke er den første noe MGP-vinneren som ikke fikk dra til den internasjonale finalen tar grundig feil.

For tilbake i det herrens år 1968 skjedde hva som kanskje muligens kan kalles en skandale.

Da vant for første gang en kvinnelig komponist og låten het «Jeg Har Aldri Vært Så Glad I Noen Som Deg».

De av dere som ikke er så sterke på MGP-historien vil nok stusse over denne tittelen, det ringer liksom ikke noen bjeller, ikke så rart den kom seg aldri videre til den internasjonale finalen.

Der hadde nok en slik tittel vært ett mareritt for mang en TV-kommentator rundt omkring i Europa, men de slapp altså unna med den langt lettere tittelen «Stress».

Rett etter at vinnerlåten skrevet av Kari Nergaard hadde vunnet kom plagiatbeskyldningene.

Og det var ikke hvilken som helst låt hun ble beskylt for å ha «etterlignet» vel mye.

Cliff Richard sin hit fra 1963 “Summer Holiday” var låten det var snakk om.

Så mye bråk fikk den stakkars komponisten at hun valgte å trekke låten og dermed gi plass for en annen låt til å representere oss i finalen i London.

Vinnerlåten hadde Odd Børre sunget med lite orkester og Kirsti Sparboe hadde tatt jobben med stort orkester.

NRK valgte å sende «Stress» har var rollene byttet på mellom Odd Børre og Kirsti Sparboe.

Dermed var det Odd Børre som fikk fra til London og der fikk han synge må må må skynde meg og gå gå gå.

Det hører med til historien om denne «skandalen» at noen norske journalister spilte denne låten for Cliff Richard.

Han deltok nemlig for Storbritannia dette året med «Congratulations».

Ifølge historien mente Cliff at den låten som skulle ha representert Norge ikke var så lik han egen hit fra 1963.

Hva han derimot syntes om «Stress» sier historien ikke noe om.

Om kvinnelige komponister generelt ble stresset av alt bråket rundt den første MGP-vinneren fra en av deres kjønn vites ikke.

Dog skulle det ta 11 år til før en norsk kvinnelig komponist fikk dra til den store finalen.

25. jun, 2020

Dette året ble den norske finalen sendt direkte, det hadde vært mest vanlig å sende den i opptak.

Centralteateret var for andre år på rad åsted for begivenheten.

Også passe nytt av året var det at en god del av artistene ikke var så godt kjent hos publikum.

En av Norges aller største jazz-stjerner Karin Krog gjorde sin MGP-tjeneste dette året.

Om det var pauseinnslaget med brennevinstrylling av Mr.Cox som skremte henne vites ikke, men man har vel hatt bedre pauseinnslag siden.

Årets seier gikk derimot til en som allerede kunne kalle seg en slags veteran.

Kirsti Sparboe som fremføring med stort orkester av «Dukkemann» vant stort.

Hele 24 av de 50 poengene som ble delt ut rasket hun til seg fra den ganske så mannsdominerte juryen.

Kun 12 av de 50 i juryen var kvinner, så det med å ha en jury som speilet folket var åpenbart ikke så nøye i begynnelsen.

En av de andre låtene i finalen ble en slags hit noen år senere i 1972.

Da hadde Kirsti Sparboe spilt inn «Skitur» som enda er en låt som spilles i forbindelse med vinterarrangementer.

Tilbake i 1967 ble det årets låter nesten som vanlig slaktet.

I leserbrev florerte utrykk som bånn, høyt og bråkete, feil vinner og håpløst elendig.

Det er ikke rart at MGP har blitt kalt TV-programmet alle elsker å hate.

Da får vel en stakkars MGP-fan bare være glad til at den norske TV-publikummet er såpass masochistisk at de har holdt ut i 60 år.

De var jo hardt skadet allerede etter noen håndfulle år jo.

23. jun, 2020

Fjorårets forsøk med post-stemmer ble med det ene forsøket, men at vanlige mennesker skulle få bestemme ble fulgt opp.

Dog fikk Ola Nordmann og Kari Nordkvinne ikke all makten.

Nei i hver av de ti juryene spredt omkring i ti byer hadde 3 fagfolk og bare 2 vanlige mennesker.

Kanskje det dårlige resultatet internasjonalt foregående år gjorde at NRK ville ha faglig tyngde i utvelgelsen av den norske låten.

Dette året hadde Arne Bendiksen fått blod på tann og hadde med tre låter i finalen.

I følge han selv, de tre låtene han hadde komponert i 1965, han angret nesten på at han ikke lagde flere låter ifølge ham selv.

Vant med en ganske så overlegen seier gjorde «Intet Er Nytt Under Solen».

Fremført av Åse Kleveland med lite orkester og av Grynet Molvig med stort orkester.

Dette til tross, det var frøken Kleveland som ble sendt til den internasjonale finalen.

Hovedårsaken til dette skal være at NRK mente at Åse som allerede var en smule kjent i fransktalende land allerede burde ha best sjanse til ett godt resultat.

Nå skal det sies at Grynet Molvig allerede hadde ett annet oppdrag den dagen den internasjonale finalen ble avholdt i Luxembourg.

Suksess ble det i den internasjonale finalen, tredjeplassen vi fikk skulle det ta nesten 20 år før ble slått.

Riktignok fikk Åse ikke noen stemmer fra fransktalende land, mest populær var hun faktisk i Italia.

Dette året ble resultatet i konkurransen veldig påvirket av nabostemming, såpass mye at publikum måtte ty til oppgitt latter og buing.

Vi ble slått av våre naboer Sverige med kun ett poeng og så hadde den norske juryen vært litt mindre raus hadde vi slått dem.

Uansett jeg husker 1966 best av en annen årsak, min absolutt MGP-låt favoritt var med det året.

Sisteplass til tross, versjonen med lite orkester av «Vims» sunget av Anita Thallaug er en lykkepille av dimensjoner for meg.

18. jun, 2020

Etter at fjorårets konkurranse hadde produsert en hitlåt som ikke var den låten som vant fikk NRK det for seg å la det norske publikum bestemme vinneren.

Siden SMS og stemme-App’er ikke var påtenkte oppfinnelser en gang måtte man ta det mest «moderne» man hadde da.

Og det var postkort/brev gitt.

Så ville man stemme måtte man ofre litt porto og skrive på kortet/konvolutten nummeret på låten man ville stemme på + fullt navn og adresse.

Ikke mye anonymitet å spore tilbake i de dager.

Naturlig nok er dette den eneste gangen dette skjedde og naturligvis også eneste gangen man har måtte vente på resultatet en hel uke.

Da uken var gått kunne man konstatere at det ble en heller overlegen seier til Kirsti Sparboe og melodien «Karusell».

54% av stemmene sendte unge frøken Sparboe til finalen i Napoli.

Egentlig skulle Kirsti bare ha sunget vinnerlåten med lite orkester.

Jobben med stort orkester var egentlig tiltenkt Wenche Myhre.

Men ryktene sies at hennes sykdom rett før finalen muligens var litt mer skulkesyke enn reell sykdom.

Faren til Wenche skal ha ment at låten rett og slett ikke var god nok.

Mulig han hadde litt rett i det, for vi endte på 13 plass av 18 låten.

Men, tallenes tale forvirrer, for med 4 låter på siste plass så var det ene poenget vi fikk fra Østerrike det som gjorde at vi i stedet endte på nest siste plass.

Til tross for at låten bare er drøye 2 minutter lang er det spekket med ett langt instrumentalt mellomspill.

Så orkesteret i Napoli måtte jobbe på denne låten.

Og lite viste vi at Kirsti som skulle få representer oss 2 ganger til allerede hadde samlet 25% av alle poeng hun skulle få i ESC-historien.